Norsk Vann støtter Nordre Land kommune i deres påstand om at forurensningsloven § 25, jf. lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og panteloven § 6-1 annet ledd bokstav c, hjemler kommunens krav om legalpant for utgifter de har hatt til drift og vedlikehold av avløpsanlegget som tilhører Spåtind Høyfjellshotell.
Nordre Land kommune overtok driften av avløpsanlegget til Spåtind høyfjellshotell etter vedtak hjemlet i forurensningsloven § 24 annet ledd. Anlegget renser avløp for en rekke hytter i tillegg til hotellet. En måned etter overtakelsen av driften gikk hotellet konkurs. Kommunen fattet fortløpende enkeltvedtak om avgiftsplikt som kommunen mener er sikret med legalpant. Lagmannsretten viser i sin kjennelse til at avgiftsvedtakene er å anse som refusjonskrav, og avviser på denne bakgrunn anken fra kommunen. Norsk Vann mener en avgjørelse vil kunne få presedensvirkning for tilsvarende saker, og erklærte partshjelp til Høyesterett.
I sin kjennelse av 3 august 2012 ga Høyesterett Norsk Vann tillatelse til å opptre som partshjelper for Nordre Land kommune. Videre opphevet Høysterett kjennelsen fra lagmannsretten, fordi det kontradiktoriske prinsippet ikke var overholdt i lagmannsrettens kjennelse. Det innebærer at saken sendes tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Både Norsk Vann og Nordre land kommune ble tilkjent saksomkostninger i anledning saken.