I en dom av 2. juni i år (lb-2015-52345) behandlet Borgarting lagmannsrett krav om erstatning etter tilbakeslag fra en kommunal avløpsledning. Lagmannsretten kom til at tilbakeslaget skyldes ekstra kraftig nedbør og at det ikke forelå uaktsomme forhold hos kommunen. Ansvarsfraskrivelsen i abonnementsvilkårene førte da til at kommunen var uten ansvar for skaden.
To huseiere hadde fått avvist et krav om utbetaling fra sitt forsikringsselskap på grunn av svik og krevde derfor erstatning direkte fra Halden kommune for skade etter tilbakeslag av avløpsvann i sin kjeller.
Kommunen hadde separert sine hovedledninger, men ikke alle stikkledningene var separert, slik at det fortsatt ble ledet overvann inn på kommunens spillvannsledning. Huseierne mente at skaden skyldtes kapasitetsproblemer i kommunens ledning og at det ikke forelå uvanlig store nedbørmengder som kunne frita kommunen for ansvar, men at tilbakeslaget skyldtes at kommunen ikke hadde fullført separeringen av ledningsnettet i tillegg til at det var mange feilkoblinger.
Borgarting lagmannsrett bemerket at saksøker har ansvaret for å sannsynliggjøre at det foreligger (grov) uaktsomhet hos kommunen. Bevisregelen i forurensningsloven § 59, som de ankende parter har vist til, gjelder når en forurensningsskade kan ha flere mulige skadeårsaker. Denne bestemmelsen er ikke relevant her, hvor det er klart at tilbakeslaget skyldes kapasitetsproblemer i det kommunale avløpsnettet, og temaet er hva som var årsaken til disse problemene.
Lagmannsrettens mente at det ikke var holdepunkter for å si at kommunen hadde opptrådt uaktsomt eller grovt uaktsomt, slik at ansvarsbegrensningen i abonnementsvilkårene ikke gjelder, ved dimensjonering, anleggelse av eller oppkobling til det nye separatsystemet. Retten viste til at kommunen må ha et vidt spillerom med hensyn til fremdrift når den skal gjennomføre omfattende og kostbare forbedringer i vann- og avløpsnettverket, og at det skal mye til før de midlertidige løsningene som etableres i perioden fra anleggsstart til ferdigstillelse skal kunne karakteriseres som uaktsomme – enn si grovt uaktsomme.
Lagmannsretten mente at det ikke var holdepunkter i saken for at løsningen med overløp ikke hadde fungert tilfredsstillende i dette området ved vanlige nedbørsmengder. Det er heller ingen holdepunkter for at kommunen har utvist en ansvarsbetingende mangel på fremdrift med hensyn til å få eiendommene til å koble seg på det nye separatanlegget. Slik oppkobling er nødvendig for at kommunen skal kunne høste fordelene av de foretatte investeringene og derfor klart i kommunens egen interesse å få gjennomført. På bakgrunn av dette konkluderte lagmannsretten med at ansvarsfraskrivelsen i abonnementsvilkårene gjelder. Halden kommune er derfor ikke ansvarlig for skadene.
Lagmannsretten tilføyde at heller ikke hensynet til skadelidte talte for å begrense adgangen til ansvarsfraskrivelse i et tilfelle som dette. Retten viste til at Høyesterett i Rt-2014-656 hadde ment at vann- og avløpsnettet er viktig samfunnsmessig infrastruktur som samtidig utgjør en risiko for betydelig skade hos den enkelte abonnent. Normalt vil imidlertid slik skade bli dekket under huseiers skadeforsikring. Dette var også tilfellet for huseierne i denne saken da kjelleren deres ble oversvømt som følge av tilbakeslag i avløpsnettet i 2009. At de ble nektet forsikringsdekning ved det tilsvarende skadetilfellet i 2011, skyldtes deres egen atferd overfor forsikringsselskapet.