En abonnent mente den måten Sandnes kommune beregnet VA-gebyr på var i strid med forurensingsforskriften § 16-4. Han fikk verken medhold hos Sivilombudsmannen, Jæren tingrett eller Gulating lagmannsrett. Nå har også Høyesterett kommet fram til at han ikke kan gis medhold. Abonnenten fikk støtte av Ensliges Landsforbund, som partshjelp i saken.
I likhet med Bergen og Stavanger, beregner Sandnes kommune fastleddet i VA-gebyret ut fra bruksareal på boligen. Abonnenten mente dette var i strid med forurensningsforskriften § 16-4 første ledd, fordi boligens areal er en variabel størrelse og ikke "fast". Han mente det ikke var tilstrekkelig at gebyret var fast for den enkelte abonnent.
Høyesterett kom i sin dom av 13.09.2012 til at det lå innenfor rammen av forurensningsforskriften § 16-4 å fastsette gebyret på den måten Sandnes hadde gjort, og viste til at den eneste skranken for beregningen er at de totale gebyrene ikke skal overstige kostnadene (selvkostprinsippet). Høyesterett viste til at der det er valgt en todelt ordning, skal den variable delen avspeile forbruket. Det er imidlertid opp til kommunene å definere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for hvordan det faste elementet skal fordeles mellom abonnentene.
Gebyrvedtaket ble ikke ansett som sterkt urimelig.