Advokat Guttorm Jakobsen mener Høyesteretts dom av 24.05.2012 er streng mot alle veieiere, det være seg kommunale, fylkeskommunale, statlige eller private.
Det forhold at overflatevann finner vei fra ovenforliggende terreng og inn på veien før det evt. gjør skade nedstrøms veien, kan fort vise seg å bli veieiers problem, dersom veiens grøftesystem ikke er tilstrekkelig dimensjonert eller vedlikeholdt til å håndtere dette.
Veieier har ikke, som en kommunal eier av et avløpssystem, mulighet for å utjevne økte utgifter knyttet til ansvar i denne type saker på abonnentene, da de veifarende som kjent normalt ikke er abonnenter på veien. Veieier vil heller ikke ha anledning til å fraskrive seg et evt. objektivt ansvar for manglende dimensjonering av avløpsledning, sluk og rist, slik et kommunalt drevet vann- og avløpsverk kan gjøre, da de veifarende ikke er i noe abonnentsforhold til veieier. På private veier kan dette muligens løses ved å ta høyere bompengeavgifter for bruk av veien for å demme opp for økte kostnader knyttet til forsikring av mulig ansvar veieier kan komme i.
Dersom forholdene ligger til rette for det, bør det i denne type saker vurderes om det skal påberopes force majeure. Ser at dette ble gjort for tingrett/lagmannsrett, men at disse anførslene ikke nådde frem. Det krever som regel meget solid dokumentasjon knyttet til gjentaksintervall for nedbør og flomhendelsen for at denne type anførsler skal kunne føre frem. Det kan imidlertid tyde på at det kan være verdt å gjøre et solid forsøk på å dokumentere en mulig force majeure situasjon ved fremtidige skadehendelser, med tanke på at det nå er fastslått at forurensningsloven § 24 a også kommer til anvendelse på denne type tilfeller.