I en ny dom av 24.05.2012 konkluderte flertallet i Høyesterett med at veigrøft med ledning, rister og kummer er avløpsanlegg etter forurensningsloven § 24a, jf § 21.
Sør-Trøndelag fylkeskommunen ble på denne bakgrunn ilagt erstatningsansvar på objektivt grunnlag for skadene på to bolighus. Husene var påført skade ved at vann trengte inn i kjellerne. Avløpene fra fylkesveiene hadde ikke tatt unna for store mengder regn, snø og smeltevann fordi ristene var tettet av snøvann. I stedet for å bli fanget opp av veigrøfter med ledninger, rister og sandfangskummer for så å bli ledet bort til nærliggende vassdrag, fulgte dermed vannet fylkesveien, og rant ned i kjellerne.
Flertallet mente ikke at unntaket for lovens virkeområde i forurensningsloven § 5 kom til anvendelse, da det var tale om fukt- og vannskader, og ikke om forurensningsskader.
Dommer Matningsdal dissenterte ut fra at forhistorien og forarbeidene til forurensningsloven §§ 24 a og 21 tilsa at det måtte være et minstevilkår for ansvar for skade ved overvann fra veier at vannet skulle ledes inn i det kommunale avløpsnettet, eventuelt et tilsvarende privat nett.
Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:
Saken gjaldt objektivt erstatningsansvar etter forurensningsloven § 24a for skade voldt av "avløpsanlegg". Det var spørsmål om vannavløpet for to fylkesveier omfattes av lovens definisjon av slike anlegg, og om ansvar likevel var utelukket fordi det var tale om "forurensning fra veger" som etter § 5 første ledd faller utenfor lovens dekningsområde.
I desember 2005 ble bolighusene til Arve Turbekkmo i Botngård i Bjugn og Ragnar O. Kirknes i Stordal i Åfjord påført skader ved inntrengning av vann i kjellerne. Avløpene fra henholdsvis fylkesvei 131 og fylkesvei 52 i Sør-Trøndelag tok ikke unna for store mengder regn, snø og smeltevann fordi ristene ble tettet til av snøvann – såkalte "snøbommer". I stedet for at vannet ble fanget opp av veigrøfter med ledninger, rister og sandfangkummer for så å bli ledet bort til nærliggende vassdrag, fulgte vannet fylkesveiene. Det rant etter hvert også ned i kjellerne til Turbekkmo og Kirknes. Boligene var forsikret i Tryg Forsikring, som har dekket skadene under forsikringen.
Tryg Forsikring krevde regress av veienes eier, Sør-Trøndelag fylkeskommune, etter bestemmelsen om ansvar for skade voldt av avløpsanlegg i forurensningsloven § 24a. Tingretten frifant fylkeskommunen. Lagmannsretten kom til at det var grunnlag for ansvar.
Høyesteretts flertall forkastet anken. Det ble vist til at avløpene fra fylkesveiene falt inn under definisjonen av "avløpsanlegg" i forurensningsloven § 24a, jf. § 21. Unntaket for "forurensning fra veger" i § 5 første ledd, jf. § 6, fikk ikke anvendelse: Det var tale om fukt- og vannskader, ikke "forurensning".
Én dommer dissenterte. Etter hans syn måtte det på grunnlag av forhistorien og forarbeidene til forurensningsloven §§ 24a og 21 være et minstevilkår for ansvar for skade ved overvann fra veier at vannet skulle ledes inn i det kommunale avløpsnettet, eventuelt et tilsvarende privat nett.