Kapittel 12 regulerer utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. I sin sertifisering av minirenseanlegg godkjenner Sintef anlegg fra 5 pe-50 pe som anlegg etter forurensningsforskriften kapitel 12. NS EN 12566-3 legger visst også opp til å gjelde anlegg fra 5 pe til og med 50 pe. Det ser også ut til at det er sprik mellom Miljødirektoratets kommentar til § 13-1 og § 13-3 i tolkning av større eller lik 50 pe og over 50 pe. Så hva er egentlig riktig?
27. mars 2020
Kapittel 13 regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn eller lik 50 pe. Kommentaren til § 13-3 kan virke litt forvirrende her, så man må forholde seg til ordlyden i forskriften. Etter kapittel 12 kan det gis tillatelse til utslipp inntil 49 pe. Dersom det skal gis utslippstillatelse for 50 pe skal dette gjøres etter kapittel 13.
Det er tilført mengde som skal legges til grunn i utslippssøknaden til kommunen ikke dimensjonerende kapasitet på renseanlegget. Kommunen er myndighet for både kapittel 12 og 13 og må regulere utslippene etter riktig kapittel i forurensningsforskriften. Dersom et utslipp fra et avløpsanlegg er lik eller over 50 pe og samtidig er innenfor en tettbebyggelse som omfattes av kapittel 14, vil fylkesmannen være myndighet. Dette fordi man regulerer samlet utslipp fra tettbebyggelse og ikke det enkelte anlegget, med mindre de har et utslipp under 50 pe. jf § 14-2.