En bolig i vår kommune som ligger på grensen til nabokommunen er tilknyttet ledningene til nabokommunen. Hvem kan kreve inn gebyr og etter hvilke satser?
Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller avløpsleidning, anten beinveges eller gjennom privat samleidning, har eigaren skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr til kommunen.
Dersom den faste eiendommen ligger i en annen kommune enn den kommunen som eier vann-/avløpsnettet som eiendommen er koblet til, kan det spørres hvilken kommunes regelverk som gjelder. Det er anbefalt av Miljøverndepartementet at kommunene i slike tilfeller inngår en samarbeidsavtale hvor nabokommunen påtar seg bestemte oppgaver for beliggenhetskommunen. Vederlaget bør settes slik at nabokommunen får 100 % inndekning for kostnadene. Den enkelte avgiftspliktige vil i så fall betale avgifter til beliggenhetskommunen og etter dennes satser.
I mangel av avtale mellom kommunene vil den enkelte avgiftspliktige betale avgifter til den kommune som eier ledningsnettet og etter dennes satser. Det er lagt til grunn at selvkostprinsippet, ikke kommer til anvendelse ved salg av vann- og avløpstjenester fra en kommune til en annen. Dvs. at i slike tilfeller kan salgskommunen innkalkulere en fortjeneste på salget.
- Dere og nabokommunen inngår en samarbeidsavtale hvor dere krever inn tilknytnings- og årsgebyr på bakgrunn av sine satser, men utbetaler vederlag til nabokommunen for deres kostnader.
- Det foreligger ingen samarbeidsavtale og abonnenten må betale tilknytnings- og årsgebyr til nabokommunen etter deres satser.