Velg en side

En bolig i vår kommune som ligger på grensen til nabokommunen er tilknyttet ledningene til nabokommunen. Hvem kan kreve inn gebyr og etter hvilke satser?

20.02.2014
Her må dere ta utgangspunktet i vass- og avløpsanleggslova § 3:

Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller avløpsleidning, anten beinveges eller gjennom privat samleidning, har eigaren skyldnad til å svare vass- og avløpsgebyr til kommunen.

I lovkommentaren på Gyldendal rettsdata skriver Øystein Wang følgende om dette spørsmålet:

Dersom den faste eiendommen ligger i en annen kommune enn den kommunen som eier vann-/avløpsnettet som eiendommen er koblet til, kan det spørres hvilken kommunes regelverk som gjelder. Det er anbefalt av Miljøverndepartementet at kommunene i slike tilfeller inngår en samarbeidsavtale hvor nabokommunen påtar seg bestemte oppgaver for beliggenhetskommunen. Vederlaget bør settes slik at nabokommunen får 100 % inndekning for kostnadene. Den enkelte avgiftspliktige vil i så fall betale avgifter til beliggenhetskommunen og etter dennes satser. 

I mangel av avtale mellom kommunene vil den enkelte avgiftspliktige betale avgifter til den kommune som eier ledningsnettet og etter dennes satser. Det er lagt til grunn at selvkostprinsippet, ikke kommer til anvendelse ved salg av vann- og avløpstjenester fra en kommune til en annen. Dvs. at i slike tilfeller kan salgskommunen innkalkulere en fortjeneste på salget. 

Her er det altså gitt to mulige løsninger, hvor Klima- og miljødepartementet har anbefalt den første:
  1. Dere og nabokommunen inngår en samarbeidsavtale hvor dere krever inn tilknytnings- og årsgebyr på bakgrunn av sine satser, men utbetaler vederlag til nabokommunen for deres kostnader.
  2. Det foreligger ingen samarbeidsavtale og abonnenten må betale tilknytnings- og årsgebyr til nabokommunen etter deres satser.