Kommunen har rehabilitert hovedledningen og lagt separat system. Alle husene langs traseen er pålagt utbedring av stikkledningene og separering av avløpet. Det er i forbindelse med pålegget varslet om tvangsmulkt. To eiendommer A og B har sin felles stikkledning over eiendom C. Det foreligger tinglyst erklæring som gir A og B rett til å vedlikeholde denne. Eiendom C har sin egen stikkledning et stykke unna. Eier av C tillater ikke at A og B rehabiliterer sine ledninger, med mindre de flytter traseen nærmere hus C slik at eieren kan få drenert sitt hus samtidig. Dette er det blitt en tvistesak som de har hatt i forliksrådet. Der kom de heller ikke til enighet.
Vi planlegger å iverksette tvangsmulkt, men lurer på om dette er mulig mot A og B, siden de ikke får lov å grave på C. Vi lurer også på hvilke mulighet A og B selv har til å gjennomføre gravingen, siden det foreligger tinglyst rettighet.
Et alternativ kunne kanskje være kommunal gjennomføring av tiltakene for huseiernes regning. Men kommunen kan vel heller ikke ta seg tilrette på eiendom C for å gjennomføre stikkledninger til A og B.
24.07.2015
I Miljødirektoratet veiledning i bruk av tvangsmulkt står det følgende:
«Dersom det er tvil om det i det hele tatt er mulig å overholde plikten, for eksempel på grunn av mangelfull teknologi eller andre forhold utenfor den ansvarliges herredømme, bør ikke tvangsmulkt anvendes.
Det må gis så lang frist for oppfyllelse av kravet at det objektivt sett lar seg gjøre å overholde den. Det er imidlertid anledning til å sette fristen slik at det kreves ekstra arbeid og kostnader for at den ansvarlige skal klare å overholde den.»
Huseier A og B må gå til sivilt søksmål for å få et tvangsgrunnlag for å kunne gjennomføre gravingen på huseier C sin eiendom. Separering vil nok med hjemmel i servituttloven § 2, 2. ledd kunne tolkes inn i den avtalte retten til å vedlikeholde ledningen. Når man først har fått en rett til å ha ledninger liggende over annens eiendom, så samsvarer det med tiden og forholdene, at en felles avløpsledning blir separert i en spillvann og en overvannsledning etter forutgående pålegg fra kommunen, da dette er en form for utskiftning som etter hvert har blitt svært vanlig å utføre i Norge. Se også dom fra Romsdal tingrett av 28.02.2014. Unntak kan tenkes der grunneier kan påvise at utskiftningen vil kunne medføre nye og varige ulemper for ham av et visst omfang. I så fall vil det være nødvendig med en ny avtale med grunneier, evt. ekspropriasjon, dersom dette ikke skulle være mulig å få til. Kommunen kan fortsatt opprettholde pålegg om separering i en slik situasjon, men det bør settes en frist for ledningseier til å ta ut søksmål eller ekspropriasjonssak ovenfor grunneier. Så lenge ledningseier ikke har adgang til å separere ledningene, kan det ikke løpe tvangsmulkt pga. at oppfølgning av gitt pålegg vil være umulig. Tvangsmulkten bør ikke fastsettes før huseier A og B har fått gjort dette, men kommunen må kunne forvente at avklaringen skjer innen rimelig tid.
Umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten brukes i saker hvor tiltakene haster og for øvrig bare i spesielle tilfeller, hvor det for eksempel er grunn til å tro at tvangsmulkt ikke vil ha effekt. Hjemmelsgrunnlaget er forurensningsloven § 22, annet ledd, jf. § 74 eller standard abonnementsvilkår for vann- og avløp pkt. 1.4, jf. pkt. 1.5 eller tilsvarende kommunale leveringsvilkår. Etter forurensningsloven § 22 annet ledd gjelder retten til umiddelbar gjennomføring bare for pålegg etter § 7 fjerde ledd eller § 37 første eller annet ledd. I følge Bugges kommentar til bestemmelsen på Rettsdata må den imidlertid antas å komme til anvendelse også når forurensningsmyndigheten har gitt pålegg etter andre bestemmelser i loven, som må sees som presiseringer av § 7, f.eks. § 20 annet ledd. Dette vil kunne være et slikt tilfelle. I denne saken vil imidlertid gjennomføringen berøre naboen (C) som nekter A og B å separere sin stikkledning over C sin eiendom. Etter tredje ledd «… kan forurensningsmyndigheten gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom.» Ut fra dette antar jeg at bestemmelsen ikke kan brukes når tiltaket gjør skade på en tredjeparts eiendom.
Kommunen vil kunne skifte ut private stikkledninger på privat grunn dersom det på forhånd er inngått avtale med ledningseier om dette, eller det er gitt pålegg om utbedring som ikke er etterkommet innen fastsatte frister. Grunneieren må i tilfelle gå til midlertidig forføyning for domstolene, dersom han anser at slik utskiftning ikke kan anses for å være i samsvar med servituttlovens § 2 som gir nærmere regler om partenes rådighet.
Grunneier (C) kan etter nærmere regler i servituttloven §§ 5-7 kreve ledningstraseen flyttet på egen eiendom. Hovedregelen er at grunneier i slike tilfelle må bære alle kostnadene forbundet med flyttingen, med mindre flyttingen av trasé også vil være til fordel for ledningseieren.