Vi hadde i sommar problemar med ein gamal vassleidning. Dette ga brunt vatn. Våre vassprøver viser berre farge, ingen høge kimtal. Ein abonnent har sendt ei prøve sjølv og meiner den er «den gjeldande» prøven. Denne eine prøva viste høge kimtal. Vatnet var verst i sommarferien da vi hadde få folk til å ta seg av det. Etter ferien har dei alle fått tilbod om å hente reint vatn og vi har sett i verk tiltak fram til at vasseleidningen skal skiftast i 2015. No vil abonnentane ikkje betale vassavgift, eller i alle fall få redusert den, for den perioda dei hadde dårleg vatn. Vi har så langt sagt nei. Er det rett ?
30.07.2015
Levering av vann til husholdninger regnes som et forbrukerkjøp i forhold til forbrukertvistloven (erstattet av forbrukerklageloven) og kjøpsloven. Dette er direkte regulert i forbrukerkjøpsloven § 2 bokstav b). Dersom vannet ikke er i samsvar med krav som stilles i lovgivning eller i vedtak har normalt en mangel som kan føre til krav på retting, omlevering, prisavslag, heving eller erstatning, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende vannet på en slik måte at kravet er uten betydning. Se forbrukerkjøpsloven § 16, jf. § 15 bokstav f.
Begrepet «mangel» er imidlertid elastisk. Etter forarbeidene må i alle fall helseskadelig vannleveranser rammes, mens lav kapasitet ikke er dekket. I følge Justisdepartementet er ikke et hvert brudd på drikkevannsforskriften en mangel, og det var ikke ment å foreta noen innstramming i forhold til Forbrukertvistutvalgets tidligere praksis. Det skal ganske mye til for at for brist i vannkvaliteten blir ansett som en mangel.
Spørsmålet du tar opp er omtalt i Vann- og avløpsrett punkt 3.5. Det er etter dette avsagt et vedtak fra Forbrukertvistutvalget 10.11.2011, Sak 11/1262 for mangler ved vannleveranse.
Det er anledning til å fraskrive seg ansvaret for forskriftsmessig vann gjennom uttrykkelig ansvarsfraskrivelse inntatt i abonnementsvilkårene.
Forbrukere som blir påført et økonomisk tap (typisk har måttet kjøpe flaskevann eller fått misfarget tøy ved vask) som følge av mangelfullt vann, vil etter produktansvarsloven ha krav på erstatning, dersom det kan påvises at vannet ikke bød på den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente under hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påregnelig bruk. Vannverkets eventuelle ansvarsfraskrivelse for denne type ansvar vil være ugyldig. Etter § 2-3 er det en egenandel på 4 000 kroner.
Kommunen kan gi prisavslag og erstatning ved mangelfull vannkvalitet (forurensingsforskriften § 16-5 andre ledd), men er altså i begrenset grad forpliktet til dette. Drammensregionen har etablert en praksis for prisavslag ved svikt i vannleveranse eller kvalitet. Dette har Norsk Vann tatt inn som et innspill fra kommunene i Norsk Vann Rapport 179/2011, Veiledning i utarbeidelse av gebyrforskrifter for vann og avløp. Se kapittel 5.12 side 49 i rapporten, samt i malen for kommunale gebyrforskrifter § 3-10, side 61.