Kommunen har bygd en stasjon for tømming av avløpsvann fra bobiler med enkle tekniske og velfungerende løsninger. Dersom stasjonen skal vært selvfinansierende må vi etablere mer avanserte tekniske løsninger som ville økt kostnadene vesentlig. Selv med dagens løsninger ville det kanskje koste rundt 100 kroner/tømming for å bruke stasjonen. Vi har valgt en ording der bruken av stasjonen er gratis for bobilene som bruker den. Vi finansierer driftsutgiftene for denne over selvkostregnskapet for avløp. Vi har fått en henvendelse fra en privat aktør om å anlegge enda en tømmestasjon for bobiler. Spørsmålet om tilskudd kom opp. Tilsvarende kan båtlag også ønske at kommunen skal anlegge tømmestasjoner for båter. Kommunen har vedtatt at avløpsområdet skal være selvfinansierende. Forurensingsforskriften med underliggende veiledere gir føringer for hva som kan legges inn i gebyrgrunnlaget. Kan kommunene legge inn kostnader for etablering, drift og vedlikehold av tømmestasjoner for bobiler og fritidsbåter i selvkostgrunnlaget for avløp?
Se ny vurdering fra Miljødirektoratet i 2022.
I henhold til forurensningslovens § 26 fjerde ledd skal kommunen ilegge gebyr for tømming av slam i henhold til reglene i § 34. Det innebærer at kommunen skal kreve utgiftene til tømming av anlegg både fra bobiler og fritidsbåter dekket av avfallsgebyret (for tømming av slam). Ut fra prinsippet om at forurenser betaler vil det her være behov for å kreve gebyr av den som benytter tjenesten (bobiler og fritidsbåter), slik at ikke de øvrige gebyrbetalerne må dekke kostnadene for denne kommunale tjenesten.
Miljødirektoratet (tidl. Klif) uttalte i en artikkel i Norsk Vanns Bulletin (4/2012) at det er anledning til å ta med utgiftene til etablering av mottaksanleggene inn i avgiftsgrunnlaget:
Tømmestasjoner for bobiler kan finansieres via avfallsgebyr
Flere kommuner har spurt Klif om det er anledning til å finansiere tømmestasjoner for bobiler via kommunale gebyr. I forurensingslovens § 26 om kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker, privet, m.v.) står det at bestemmelsen gjelder for oppsamling av ubehandlet sanitært avløpsvann og at kommunen skal sørge for nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler og fritidsbåter. Det står videre i fjerde ledd: «Reglene i § 30 om kommunal avfallsinnsamling og i § 34 om avfallsgebyrer får tilsvarende anvendelse ved tømming av slamavskillere, privet m.v.»
Selv om det det sies i § 26 at det kun er utgiftene kommunen har til selve tømmingen av anlegg for avløp fra bobiler, fritidsbåter m.m. som kan tas inn i avgiftsgrunnlaget, så tilsier reglene i § 34 om avfallsgebyr at kommunen også må kunne ta inn i avgiftsgrunnlaget utgifter de har til etableringen av slike anlegg når anleggene etableres i kommunal regi. Merk at det er reglene knyttet til avfallsgebyr som gjelder her, ikke VA-gebyr.
I forurensningsloven § 34 første ledd står det blant annet at «Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnadene menes både kapital- og driftskostnader.» På den bakgrunn mener Klif at de samlede kostnader knyttet til ordningen må kunne dekkes via avfallsgebyret, både investeringer og drift.