Etter kommunens forskrift skal næringsvirksomheter/landbruksnæring betale abonnement for næring, og målt forbruk ved vannmåler. Vi har forstått det slik at vi ikke kan sanksjonere med for eksempel straffegebyr til abonnementer som ikke installerer vannmåler. Hva kan kommunen gjøre for å få slike abonnementer til å installere vannmåler? Har kommunen for eksempel anledning til å stenge av vannet dersom de ikke forholder seg til forskriftens bestemmelser, eller må vi eventuelt da stipulere vannforbruket ?
12.03.3013
Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg gir dessverre per i dag ingen sanksjonsmuligheter dersom eiere av næringsvirksomhet/landbrukseiendom er motvillige til å installere vannmåler. Skal man tvinge gjennom installasjon av vannmåler må kommunen ta ut søksmål. Problemstillingen omtales i Norsk Vanns veiledning om kommunale gebyrforskrifter (Rapport 179/2011):
3.8 Kommunens sanksjonsmuligheter overfor abonnentene
Iht. forurensningsforskriften kapittel § 16-5 om ulike gebyrsatser, kan ikke kommunen ilegge tilleggsgebyr eller øke gebyrsatsen ved manglende etterlevelse av pålegg. Dette kan skape utfordringer når kommunen gir abonnentene et pålegg med hjemmel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskriftene til denne, for eksempel pålegg om montering av vannmåler. Kommunen har i virkeligheten ingen sanksjonsmuligheter som kan hjelpe til med å få gjennomført påleggene.
Basert på dette kan det være enklere å gjennomføre et vellykket vannmålerregime, dersom kommunen tar alt ansvar for eierskap, montering og utskifting av vannmålerne, jfr. eksemplet fra Moss kommuner i rapportens kapittel 4.4.2.
Forurensingsforskriften § 16-4 fjerde ledd regulerer anledningen til å sette et høyere stipulert gebyr for eiendommer som ikke brukes til bolig:
For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk.
Klif skriver i sin kommentar til denne bestemmelsen:
4. ledd: For næringsbygg og andre bygninger som ikke brukes som bolig, er hovedregelen at årsforbruket, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt vannforbruk. Er det ikke installert vannmåler, kan det fastsettes særlige regler eller inngås særlige avtaler om beregning av gebyret. Kommunen har begrenset adgang til å sette lavere gebyrer for disse bygningene enn det som ville følge av kommunens ordinære beregningsmåte for boliger. Det er ikke adgang til å fastsette en ren kvantumsrabatt for storforbrukere av vann. For bedrifter, gartnerier, gårdsbruk og annen virksomhet hvor avløpsmengden avviker vesentlig fra vannforbruket, kan det inngås avtale basert på avvikende avløpsmengde.
Det kan gjøres fradrag for vann som går inn i bedriftens produkter, eller av andre grunner ikke slippes ut i avløpsnettet fra næringsbygg og andre bygninger nevnt ovenfor.
Det kan beregnes økt avløpsvannmengde i forhold til målt vannforbruk dersom overvann føres til avløp. For bygg med installert sprinkleranlegg kan det gjøres særlige avtaler slik at kommunens kostnader blir dekket.
Det er altså ganske vid adgang til å utforme lokale regler (evt. avtaler) om hvordan gebyret skal beregnes for bygninger som ikke brukes som bolig, så lenge gebyret ikke blir lavere enn etter den ordinære beregningsmåten. Det vil kreve at man skiller ut vannet som går til boligen og stipulerer etter en forhøyet kvadratmetetsats for driftsbygninger mv.