Velg en side

24.09.2013 (oppdatert 10.02.2020)

Reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd er etter byggesaksforskriften § 4-1 bokstav e) nr. 9 unntatt fra søknadsplikten etter plan- og bygningsloven § 20-5. Jeg skrev litt om denne bestemmelsen i Vannspeilet nr. 4/2018. Dibk viser i sin veiledning til bestemmelsen til en prinsipputtalelse fra KRD av 01.04.2011 som fastslår at kommunene kan unnta andre mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-5 første ledd bokstav g), eksempelvis omlegging av stikkledninger. KRD skriver at kommunen må gjøre en konkret vurdering, der det må tas hensyn til størrelse, plassering, omgivelser mv. Kommunen må vurdere om det enkelte tiltaket kan vurderes som mindre (størrelse, plassering, omgivelser mv), og kan med fordel lage retningslinjer for hvilken praksis de ønsker å ha. Kommunen må likevel alltid vurdere kokret om tiltaket vil være for omfattende til å være «mindre». De aller fleste utskiftningene vil nok kunne unntas for søknadsplikt, fordi de vil være «mindre tiltak».

Dersom tiltaket unntas søknadsplikt vil ikke kommunen kunne sette kvalifikasjonskrav i en byggesøknadsprosess. Kommuner som har vedtatt standard abonnementsvilkår har krav om at «ansvarlig foretak» (2008 versjonen «godkjent foretak») er ansvarlig for at de private vann- og avløpsanleggene blir planlagt og utført i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. Kvalifikasjonskravene er beskrevet under punkt 1.3 Definisjoner.

Ved å lage retningslinjer for hvilke tiltak kommunen ønsker å unnta, og eventuelt hvilke vilkår som må oppfylles for å unnta tiltaket fra søknadsplikten sikrer kommunen både forutsigbarhet og likebehandling.

Kategorier Diverse