Etter forurensningslovens § 23 kan forurensningsmyndigheten bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg. Det er en tilsvarende bestemmelse i plan- og bygningsloven § 27-3.
Betyr dette at kommunen kan pålegge en privat eier av vann- og avløpsledninger å gi tillatelse til at andre kan knytte seg til dennes eksisterende ledninger selv om eier ikke er villig til dette? Hvilke kriterier gjelder hvis kommunen skal kunne pålegge dette?
23.07.2015
Vurderingen etter forurensningsloven § 23 tilsvarer den som gjelder etter plan- og bygningsloven § 27-3, se omtale i brev fra KRD.
Selve tilknytningen besluttes i et enkeltvedtak og kan bestemmes selv om eieren av avløpsanlegget går imot. Både eieren av avløpsanlegget og den som ønsker tilknytning, er parter i saken med rett å påklage vedtaket, men det betyr jo ikke at de kan stoppe tilkoblingen hvis kommunen har fattet et riktig vedtak. Myndighet til å treffe vedtak etter første ledd vil være den forurensningsmyndighet som har fått delegert myndighet til å gi utslippstillatelse for vedkommende anlegg.
Den største hindringen ligger normalt i at man også trenger å gjøre inngrep (grave) på grunnen til den som eier ledningen. Dette kan ikke kommunen bestemme, sa da blir det enten snakk om en frivillig avtale eller ekspropriasjon. Dersom eieren av grunnen hvor avløpsanlegget er plassert, eller som rørsystemet må legges i, ikke godtar en frivillig ordning, må det søkes om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven § 2 første ledd nr. 47 for å erverve nødvendige rettigheter til tilknytningen.