Velg en side

Vi har sendt ut to fakturaer på en løpende tvangsmulkt til en huseier som ikke har fulgt opp vårt pålegg om å knytte bygningen til kommunal avløpsledning. Eiendommen skal nå legges ut for tvangssalg. Kan vi stoppe å sende ut flere fakturaer om tvangsmulkt når vi vet at jobben ikke blir gjort hos denne huseieren? Pålegget vil vel da overføres til den som kjøper boligen? Må vi sende et nytt vedtak som opphever tvangsmulkten, men hvor pålegget blir stående, eller er det nok å bare sende et brev?

30.01.2020

Kravet om tilknytning er rettet mot eiendommen, og vil følge denne ved et salg. Det er derfor lurt å få kravet tinglyst som en heftelse på eiendommen. Alternativt kan dere gjøre megleren oppmerksom på heftelsen, og dermed sikre den nye kjøperen kjenner til kravet om tilknytning. På denne måten slipper dere å starte forfra med hele prosessen med å kreve tilknytning overfor den nye eieren.

I motsetning til pålegget om tilknytning, er tvangsmulkten rettet mot en person. Etter plan- og bygningsloven § 32-5 annet ledd første punktum er nedsettelse eller frafall av ilagt tvangsmulkt betinget av at det ulovlige forholdet er rettet. Det betyr at kommunen ikke har hjemmel for å ettergi tvangsmulkten så lenge ikke kravet om å knytte eiendommen til offentlig avløpsledninger er oppfylt. Slik jeg forstår spørsmålet, er det imidlertid ikke snakk om ettergivelse av ilagt tvangsmulkt, men om å stanse innkrevingen.

Etter forvaltningsloven § 51 annet ledd påløper ikke tvangsmulkten dersom etterlevelse blir umulig, og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige. Her er det med andre ord tre vilkår som må være oppfylt for at tvangsmulkten skal slutte å løpe:

  1. Oppfyllelse må være umulig
  2. Det som gjør etterlevelse umulig må ha oppstått etter at vedtaket om tvangsmulkt ble fattet (jf. begrepet «blir»)
  3. Årsaken ligger ikke hos den ansvarlige.

1) Når den som tvangsmulkten er rettet mot ikke lenger har disposisjonsretten over eiendommen, vil det være umulig for vedkommende å knytte bygningene på eiendommen til den offentlige avløpsledningen. 

2) Den manglende disposisjonsretten (tvangssalget) har oppstått etter at vedtaket om tvangsmulkt ble fattet.

3) Etter at eiendommen er tvangssolgt er årsaken til at oppfyllelsen er umulig at den ansvarlige ikke lenger disponerer over eiendommen (før dette tidspunktet skyldtes det antagelig den ansvarliges økonomiske situasjon) og årsaken er derfor på dette tidspunktet utenfor den ansvarliges kontroll. Jeg antar derfor at kravet til at årsaken ikke må ligge hos den ansvarlige også er oppfylt.

Etter min vurdering skal derfor ikke tvangsmulkten løpe lenger når den ansvarlige har mistet disposisjonsretten over eiendommen. Dette følger direkte av loven, men dere bør tilskrive den ansvarlige og gjøre oppmerksom på dette. 

Forvaltningsloven § 51 tredje ledd gir kommunen mulighet til å nedsette eller frafalle påløpt tvangsmulkt i særlige tilfeller. Jan Fridthjof Bernt skriver følgende i sin lovkommentar på Gyldendal Rettdata:

«Ettergivelse etter tredje ledd vil normalt skje ut fra hensynet til den ansvarlige. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke bestemmelsen der det ikke er satt noen grense i vedtaket for hvor lenge en løpende mulkt skal løpe og heller ikke er fastsatt et maksimumsbeløp. I slike tilfeller kan mulkten komme til å utgjøre svært høye beløp som ikke står i et rimelig forhold til overtredelsen. En samlet vurdering kan da tilsi ettergivelse eller reduksjon. Her kan det blant annet være aktuelt å ta hensyn til årsaken til at det har gått lang tid uten at plikten er oppfylt, herunder i hvilken grad den ansvarlige kan klandres for dette. Andre momenter kan være om den ansvarlige har hatt noen vinning ved ikke å oppfylle plikten, og den ansvarliges økonomiske situasjon. Det kan også legges vekt på alvorlig sykdom hos den ansvarlige. Hensynet til den ansvarlige må imidlertid veies mot behovet for ikke å undergrave tvangsmulktinstituttets effekt.

En vurdering av om det kan foreligge umulighet skal som utgangspunkt ikke foretas som ledd i en sak om ettergivelse. Fravær av umulighet er et vilkår for at tvangsmulkt løper, og vurderingen av om det foreligger umulighet skal enten skje som ledd i sak om omgjøring av det opprinnelige vedtaket eller som ledd i en ny sak om hvorvidt tvangsmulkt ikke lenger løper.»

Det vil ikke løpe noen tvangsmulkt overfor ny eier før dere eventuelt skulle fastsette dette. Kravet om tilknytning ligger jo allerede som en heftelse på eiendommen. Det naturlige vil vel være å gå i en dialog med den nye eieren. Normalt vil dette gå greit. Dersom heller ikke den nye eieren følger opp, etter å ha fått en rimelig frist, må dere kjøre ny prosedyre med å varsle og eventuelt vedta tvangsmulkt.