Velg en side

Skal søknader om utslippstillatelser etter forurensningsforskriften kapittel 13 sendes på høring?

Når kommunen behandler søknader om utslippstillatelser gjelder forvaltningslovens regler, jf. forurensningsloven § 85, herunder kravet til forhåndsvarsling i forvaltningsloven § 16. I tillegg er det et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp om krav til forsvarlig saksutredning.

I tillegg har forurensningsforskriften kapittel 36 egne bestemmelser om saksbehandlingen, som blant annet inkluderer tillatelser til utslipp etter forurensningsloven § 11.

Etter § 36-7 skal berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 36-8 («høring»). Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.

Når kommunen behandler søknaden om utslippstillatelse skal de vurdere om det kan være brukerkonflikter, herunder om utslipp kan forurense et drikkevannsuttak. Kommunen må kontrollere at alle berørte parter er varslet og vurdere innkomne merknader.

En slik saksbehandlingsfeil fører bare til ugyldighet hvis feilen har virket inn på avgjørelsens innhold, se forvaltningsloven § 41. Selv om feilen har virket inn på innholdet blir det normalt likevel ikke ugyldig hvis dette vil være til skade for part i saken, med mindre vedkommende selv var å bebreide for feilen.