Velg en side

En gårdbruker ber om reduserte avgifter på kloakk fordi mye av vannforbruket ikke går til avløpet. Dette gjelder vann til dyrene (i dette tilfelle kyllinger), vask av landbruksredskap, fylling av sprøyter med mer. Det er montert vannmåler på eiendommen, som dekker to boliger og driftsbygning. Vi må ta høyde for at dette vil gjelde flere gårdsbruk i kommunen. Ordningen må være mest mulig rettferdig og enkel å følge opp. Hvordan bør dette løses, har dere erfaringer fra andre kommuner?

07.05.2012

I Norsk Vanns rapport 179/2011 «Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp» er ikke problemstillingen knyttet til kriterier for avslag i avløpsgebyret berørt. I prosessen med utarbeidelsen innhentet vi erfaringer fra mange kommuner og «problemet» med at landbrukseiendommer ønsket særordninger var aktuell i flere kommuner. (Noen kommuner hadde regulativ med betaling pr. ku). Veiledningen anbefaler ingen særordning for landbrukseiendommer, men at disse kommer i kategorien næring og følger de samme prinsippene som øvrige abonnenter.

Dersom problemstillingen i skal inntas i forskriftene, må ordningen med avslag pga. vesentlig mindre menge avløp enn vann, etter visse kriterier gjelde alle næringsabonnenter. I industrisammenheng er det vel heller vanlig at prosessvann som ikke skal behandles i avløp ikke kjøpes av det kommunale vannverket, slik at prinsippet om vann inn = vann ut opprettholdes.

Mange kommuner har abonnementsregler der det ikke gis rabatt/avslag i avløpsgebyret med mindre det kan dokumenteres minst 15% redusert avløpsmengde sammenliknet med vannforsyningsmengden. For eksempel har Aass Bryggeri i Drammen slik reduksjon. Bilvask, hagevanning og spyling av gårdsplassen berettiger ikke til avslag, spesielt ikke siden avløpsmengden ofte inneholder takvann og annet fremmedvann i tillegg til «drikkevannsmengden».

Kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten har i sine lokale gebyrforskrifter gitt mulighet for fritak for avløpsgebyr på vannforbruk som ikke gir avløp til den kommunale  ledningen:

§ 3-3  Forbruksgebyr
Forbruksgebyr skal være basert på målt vannforbruk. I særlige tilfeller kan forbruksgebyret fastsettes på grunnlag av stipulert forbruk.

Forbruksgebyr for både vann og avløp betales i henhold til målt (evt. stipulert) vannforbruk og gjeldende m3-pris. (Vann inn = avløp ut.).

Dersom avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal forbruksgebyret for avløp baseres på den avløpsmengde som stipuleres av kommunen. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret for avløp skal være basert på målt avløpsmengde hvis dette er teknisk mulig.

Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes forbruksgebyr avløp for vann som medgår i bedrifters produkter eller prosesser.

Det kan monteres reduksjonsmåler og fratrekkes forbruksgebyr avløp for hagevann.

Utgifter til måling i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, belastes abonnenten særskilt.

Ettersom disse kommunene har tilnærmet 100 % vannmålerdekning, vil slike fradrag i praksis bli basert på målt forbruk over en ”fratrekksmåler”.