En abonnent krever tilbakebetalt vann- og avløpsgebyr, fordi vannkvaliteten har vært dårlig over flere år. Noen ganger de siste par årene har det vært kloridverdier over grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Da har beboerne blitt varslet. Kommunen tar ukentlig prøver av vannet, men tidligere har vi kun testet årlig på klorid, eller etter at det kom inn klager. Det er altså snakk om korte perioder der vannet hadde for høye kloridverdier, men vi har ikke prøveresultater som viser at det har vært OK resten av tiden. Har han rett på tilbakebetaling av det han mener er for dårlig vann?
18.01.2017 Spørsmål om prisavslag er drøftet i Vann- og avløpsrett kapittel 3.5.
Forbrukerkjøpsloven gjelder for levering av vann, se § 2 bokstav b). Vannet har normalt en mangel som kan føre til krav på retting, omlevering, prisavslag, heving eller erstatning når det ikke er i samsvar med krav som stilles i lovgivning eller i vedtak, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende vannet på en slik måte at kravet er uten betydning.
Det følger av forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd bokstav f) sammenholdt med § 16 at det er en mangel ved leveransen hvis ikke vannkvaliteten oppfyller kravene i drikkevannsforskriften. Utover dette er begrepet «mangel» elastisk. Etter forarbeidene må i alle fall helseskadelig vannleveranse rammes, mens lav kapasitet ikke er dekket. I følge Justisdepartementet er ikke et hvert brudd på drikkevannsforskriften en mangel, og det var ikke ment å foreta noen innstramming i forhold til Forbrukertvistutvalgets tidligere praksis. Det skal ganske mye til for at for brist i vannkvaliteten blir ansett som en mangel, se saken fra Forbrukertvistutvalget.
Abonnenten kan henvende seg til Forbrukerrådet/Forbruketvistutvalget hvis han/hun er misfornøyd med kommunens svar. Utvalget har imidlertid i flere saker mot kommunale vannverk funnet det vanskelig å overprøve de folkevalgte organers prioriteringer mellom oppgradering av kvalitetsnivået på vannforsyningen og andre viktige tiltak. De har uttalt at et langvarig sammenbrudd på forsyningsnettet og at vannet som ble levert var direkte helsefarlig, giftig eller totalt ubrukelig til ordinære husholdningsformål, bør gi grunn til prisavslag. Dårlig trykk er normalt ikke ansett som en mangel. Det blir lagt vekt på i hvilken grad kommunen har konkrete planer om å forbedre forholdene.
Kommunen kan gi prisavslag og erstatning ved mangelfull vannkvalitet, men er altså i begrenset grad forpliktet til dette.
Kommunen kan bli ansvarlig etter produktansvarsloven hvis eksempelvis en abonnent får klærne sine ødelagt på grunn av misfarget vann.
Kommunen er leverandør av vannet, og ikke forvaltningsmyndighet i disse sakene. Det betyr at klager ikke behandles etter forvaltningsloven, men som et spørsmål om prisavslag som følge av at vannleveransen lider av en mangel etter forbrukerkjøpsloven.
Forbrukere som blir påført et økonomisk tap (typisk har måttet kjøpe flaskevann) som følge av mangelfullt vann, vil etter produktansvarsloven ha krav på erstatning dersom det kan påvises at vannet ikke bød på den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente under hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påregnelig bruk. Vannverkets eventuelle ansvarsfraskrivelser for denne type ansvar vil være ugyldige.