Velg en side

Noen fritidsboliger ønsker å knytte seg til offentlig vann pga dårlig vannkvalitet. Det går offentlig vann i området, men for å kunne knytte seg til denne ledningen må de krysse over annen manns grunn. Eier av denne eiendommen nekter de å gjøre nettopp dette. Har de rett til å gå over annen grunneiendom for tilkopling til offentlig vannledning når eier av denne eiendommen nekter de dette? Har kommunen noe ansvar i denne saken eller er det å se på som privatrettslig?

Ingen, verken enkeltpersoner eller kommuner, har rett til å legge ledninger eller på annen måte gjøre tiltak på andres eiendom, uten at det foreligger en hjemmel.

I utgangspunktet er at dette er et rent privatrettslig spørsmål. Samtidig er det ofte god grunn for kommunen til å veilede sine innbyggere i en slik sak. Spørsmålet har en offentligrettslig side, ved at det kan være hjemmel for å «tvinge» naboen til å gi den som vil legge vann- og avløpsledninger over eiendommen en bruksrett til dette formålet. Privatpersoner kan, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 16-5, få rett til å ekspropriere for opparbeidelse av hovedledninger når det foreligger et kommunalt vedtak etter § 18-1 og at kommunestyret samtykker til ekspropriasjon.

I tillegg åpner oreigningslova § 2 nr. 47 for å kunne ekspropriere til ”vassforsyning og avlaup”, herunder faller det å legge ledninger.  Denne hjemmelen er det imidlertid fylkesmannen som håndhever. For at fylkesmannen skal kunne gi tillatelse til å ekspropriere, må tiltaket være «tvillaust til meir gagn enn skade».  Fordelen med tiltaket må altså være veie tyngre enn skaden. I oreigningslova § 11 er det satt visse krav til søknaden, den skal blant gi opplyse om hva ekspropriasjonstiltaket går ut på og hvem det vil ramme. For å kunne gjennomføre ekspropriasjonen må det gjennomføres et skjønn som fastsetter erstatningsbeløpet.

Jeg ville oppfordret eieren av fritidsboligen til å kontakte fylkesmannen, for å høre om ekspropriasjonspraksisen etter oreigningslova.

Ekspropriasjon er normalt en langt mer langdryg og kostbar prosess enn å få på plass en privat avtale. Det kan jo hende at dersom begge parter vet at dette ligger som et bakteppe, så kan den som ønsker å legge ledninger gi et tilbud som gjør at den som uansett risikerer at å bli fratatt sin eksklusive råderett er eiendommen velger å samarbeide.

Ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter oreigningsloven er et av temaene som omtales ganske utførlig i Norsk Vann sin bok Vann- og avløpsrett (punkt 2.5.3).