En boligeiendom fikk i 2003 innvilget etablering av et minirenseanlegg samt bruk av privat vannkilde som følge av at det ikke forelå noe kommunale vann og avløpsledninger i umiddelbar nærhet. I 2011 ble det anlagt et vann og avløpsnett utbygd av andre private og som er koblet opp mot det kommunale v/a nettet. Kommunen har bidratt noe økonomisk på dette nettet. Bakgrunnen er at kommunen ønsker å overta eierskapet på dette anlegget. Det er en forståelse mellom utbygger og kommunen på dette. Foreløpig drifter og vedlikeholder kommunen anlegget. Denne eiendommen har nå i høst 2014 etter eget ønske søkt om å koble seg til det kommunale vann og avløpsnettet. Eiendommens private vannkilde ble forurenset som følge av brudd på eiendommens eget avløpsledning for minirenseanlegget. Kommunen har sendt en faktura på tilkoblingsavgift for både vann og avløp, eier mener at de ikke skal betale tilkoblingsavgiften for avløp da de har hatt en stor investering i forbindelse med minirenseanlegget. Hva kan kommunen gjøre her?
17.12.2014
Så lenge det ligger en avløpsledning over «nærliggende areal» kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2 kreve at bygningen knyttes til det kommunale avløpsnettet. Se også tolkningsuttalelsen fra KRD. Plikten til å betale tilknytningsgebyr følger den faktiske tilknytningen, se vass og avløpsanleggslova § 3, så hvis eier av boligeiendommen frivillig har knyttet seg til det kommunale avløpsnettet må han/hun selvsagt også betale tilknytningsgebyr for avløp nå.
Dersom huseier dokumenterer at minirenseanlegget oppfyller rensekravene og at avløpslekkasjen er utbedret, kan det være fornuftig/rimelig å vente med å kreve tilknytning til anlegget er noen år eldre. Det innebærer i såfall at kommunen krever tilknytningsgebyr for vann nå og for avløp senere.