Velg en side

Femten eiendommer har naturlig vannføring mot en bekken. Vannprøver i utløp av drensledninger og av bekken viser store mengder E.coli og koliforme bakterier. Avløpsanleggene i området er fra 1960-70 tallet og består for det meste av plassbygde slamavskillere i betong med ett kammer og sandfiltergrøfter. Nærmeste kommunale avløpspumpestasjon er ca. 700 meter i sjø fra området. I tillegg kommer det avstander på ca. 200 – 700 meter på land fra sjø til boligene på eiendommene. Grunneieren hvor bekken går har etablert en sjøledning mellom vårt kommunale avløpsanlegg og området. I tillegg har han søkt om ledningstrasé og fordelingskummer på eiendommen.

Kan kommunen bruke pbl. § 27-2 og pålegge alle eiendommene tilknytning til vårt kommunale anlegg? Er «nærliggende areal» et absolutt krav eller kan kommunen foreta en totalvurdering der kostnadene er viktig? Hvor grundig må eventuelt en kostnadsvurdering være? Må kommunen lage en kostnadsvurdering per eiendom? Er det eventuelt andre faktorer som er viktig å tenke på? Kan kommunen legge til grunn at alle eiendommene har «ulovlige» avløpsanlegg, eller må kommunen dokumentere ulovlighet ved alle de private anleggene hver for seg?

30.01.2020

Vurderingen av om den offentlige avløpsledningen går over «nærliggende areal» etter plan- og bygningsloven § 27-2 annet ledd inkluderer flere forhold enn bare den konkrete avstanden. Nedenfor er noen «knagger» som du kan vurdere dette ut fra.

I et brev fra 2012 uttalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at kommunene, i tillegg til avstanden, skal legge vekt på om kostnadene ved tilknytningen blir høyere enn normalkostnaden for tilknytning i området. Det betyr at kommunen må vite hva normalkostnaden er. I situasjonen som du beskriver, vil kostandene antagelig bli langt lavere enn avstanden tilsier, fordi grunneierne kan knytte bygningen til den kommunal avløpsledningen via den etablerte sjøledningen. Dette mener jeg at må være et relevant argument. Du kan lese mer om betydningen av at huseieren kan dele kostnaden med andre gjennom å knytte seg til en privat ledning i det samme brevet fra KMD.

Betydningen av den totale forurensningssituasjonen er også et argument som kan tale for at begrepet «nærliggende areal» ikke må tolkes for snevert i den aktuelle saken, se uttalelser om dette i det samme brevet.

Forvaltningsloven stiller krav om at en sak skal være så godt opplyst som mulig. Du finner relevante uttalelser om hva dette innebærer i tilknytningssakene i et brev fra KMD til Sykkulven kommune fra 2016. Når det gjelder kostnadsvurderingen bør det være tilstrekkelig å innhente et tilbud fra en entreprenør.

En sak som kan minne litt om deres finner du beskrevet i klagesaken fra Asker kommune som ble avgjort av fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2017. Du finner både de nevnte og flere andre uttalelser fra fylkesmenn og departement på va-jus.no.

Avløpsanlegg fra 1960-70 tallet har neppe noen utslippstillatelse, så da må dere benytte forurensningsforskriften § 12-16 og bestemme i forskrift (eller enkeltvedtak overfor hver enkelt anleggseier) at utslippene er ulovlige etter en fastsatt frist, med mindre de har søkt og fått innvilget utslippstillatelse.