Kan vi gi tilskudd som kostnadsføres innen selvkostområde til abonnenter ved tilknytning til kommunale vann/avløpsledninger når eierskapet med tilhørende ansvar for drift/vedlikehold deles? De fleste stikkledningene eies av en abonnent alene, i de andre tilfellene er det andelslag hvor tilskuddene er begrenset oppad til maks. kr. 50.000 pr. abonnent og kr. 300.000 pr. andelslag. Det er kommunen som ivaretar saksbehandling med evt. nye abonnenter som tilknyttes slike anlegg.
Ved behandling av en tilskuddsordning fra 1998 konkluderte fylkesmannen i brev av 11.08.97 med at forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.01.95, rev. 27.09.96 ikke var til hinder for en tilskuddsordning finansiert ved hjelp av vann- og avløpsgebyrer. Det forutsatte at eiendommer som ble tilknyttet ble regnet som gebyrpliktige (tilknytnings- og årsgebyrer), og at kommunen gikk inn som medeier i anlegget tilsvarende tilskuddsandelen
I og med at kommunen er i en oppryddingsfase for spredt avløp, er det viktig å ha en motiverende tilskuddsordning på plass, slik at flest mulig tilknyttes offentlige ledninger. Vi ønsker en lovlig tilskuddsordning. Derfor vil vi gjerne ha hjelp på veien mot en lovlig og rettferdig ordning.
07.05.2012
Dersom kommunen blir deleier av ledningen så vil det jo være legitimt å la kostnadene inngå i selvkost. Rene kommunale tilskudd til privat eide ledninger vil være utenfor «kommunens nødvendige kostnader» etter selvkostbestemmelsen i forurensningsforskriften § 16-1. Det er ingen endringer i forskriftene som tilsier en annen tolkning enn den fra 1997, så fylkesmannen har nok gjort en vurdering som også står seg nå.
Et helt annet spørsmål er jo hvor klok en slik praksis med offentlig-privat felleseie er. Det kan bli uklart hvem som er ansvarlig for videre vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Her er det viktig å være klar over at forurensningsloven § 24 slår fast at kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen.
Dersom kommunen sørger for disse kostbare tilknytningsledningene og private bidrar med anleggstilskudd, vil det være full klarhet i eierskapet. De private får dermed fullt ansvar for sine egne private stikkledninger i «normal» lengde.
Utdrag fra vedlegg 1 Avtale om overtakelse, vedlegg Grensesnittavtale i Norsk Vann rapport 187/2011, Veiledning kommunal overtakelse av andelsvannverk:
1. Grensesnitt mellom kommunale og private anlegg etter overtakelsen
Definisjon av grensesnittet mellom kommunens ansvar og eierskap til ledningsnettet kontra ansvaret for private stikkledninger, for eksempel slik:
– Alle vannledninger og kummer felles for 2 eller flere abonnenter
– Stikkledning fra fellesledning og inn til den enkelte abonnent, inkl. anboringsklammer og stoppekran er abonnentens eiendom og ansvar
– Der stikkledning er uforholdsmessig lang, overtas ledningen fram til utvendig stoppekran i ”naturlig tomtegrense”, eller til 30 m fra bygg på eiendommen der utvendig stoppekran ligger mindre enn 30 m fra bygget (tilpasses). Kommunen forbeholder seg retten til å endre denne ”hovedregelen” ved ev. senere endringer eller omlegging av vannledninger
Se også kapittel 4 om overtakelse av vannverk, dersom vannverket selv ikke ønsker det. Poenget her er at det er best at kommunen eier ledningsnettet fram til abonnentene uten trøblete sameierskap med kommunene eller mellom flere private abonnenter.
1.3.1. Tvangsovertakelse etter ekspropriasjon
Dersom det ikke oppnås enighet om løsninger, og kommunen ut fra et helhetlig perspektiv vurderer at tvangsovertakelse er rett løsning, kan dette gjennomføres under følgende forutsetninger:
· Kommunen legger vann- og avløpsledning inn i vannverkets distribusjonsområde, ev. eksproprierer private hovedledninger for å komme så nært at kommunen kan kreve påkobling til kommunalt nett iht. plan- og bygningsloven § 27-1. I praksis vil dette si ikke mer enn 200-500 meter fra den enkelte abonnent.