Velg en side

Vi vil gjerne innføre tvungen slamtømming av private renseanlegg og samtidig få inn krav om tilsyn på private ved revisjon av slamtømmeavtale. Hvordan bør vi gå frem når det gjelder tvungen slamtømming? Hjemmel/vedtak/gode argumenter for det, osv.

29.09.2017

  • Kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger (minirenseanlegg, slamavskillere, tette tanker mm.) jf. forurensningsloven § 26 første ledd. At bestemmelsen bare gjelder for mindre renseinnretninger betyr at den gjelder for bolig og hyttebebyggelse og lignende som kommunen selv har gitt tillatelse til. I forarbeidene vises det til at tømming av slamavskillere ikke har blitt utført som forutsatt i utslippstillatelsen og at det er nødvendig med tvungen tømming for at renseanlegg og slamavskillere skal virke effektivt. Industri og større virksomheter faller utenfor bestemmelsen.
  • Forurensningsloven § 30 tredje ledd sier at ingen kan samle inn slam uten tillatelse fra kommunen. Her viser forarbeidene til at det ikke har vært tilstrekkelig betryggende at slamtømming har vært overlatt til private. Det har vært eksempler på at slam fra renseanlegg og privet har vært tømt direkte i vassdrag og medført forurensning.Kommunen kan etter samme bestemmelse også gi forskrift som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. Begrepet husholdningsavfall er benyttet her, men det er en helt klar peker fra mindre slaminnretninger i § 26 og til denne bestemmelsen, slik at den også gjelder for slamtømming. Her kan eksempelvis tømmehyppighet for ulike anlegg/renseinnretninger, tilgjengelighet til kum, krav til kjørbar vei etc reguleres. Husk at kommunen alltid skal være rimelige og saklige i sine begrunnelser og at dette gjelder også for hva som fastsettes i lokale forskrifter. Bestemmelsene for prosessen forbundet med fastsetting av lokale forskrifter finner du forøvrig i forvaltningsloven §§ 37-40.
  • Kommunen skal etter forurensningsloven § 34 fastsette gebyrer til dekning av kostnader. Regelen innebærer en generell plikt for kommunen til å innføre gebyrer, slik at kommunens samlede kostnader blir dekket fullt ut. Etter § 34 fjerde ledd skal eiere av eiendommer som er omfattet av ordningen betale gebyr.

For at huseieren skal være forpliktet til å benytte tømmeordningen må kommunen sette vilkår om dette i utslippstillatelsen. I eldre utslippstillatelser er det ikke sikkert at slamtømming er nevnt. Det skal likevel rimelig spesielle saker til for at huseier ikke vil benytte seg av den kommunale tømmeordningen, så lenge de uansett er forpliktet til å betale gebyr for denne tjenesten. Det skal altså være en kommunal innsamlingsordning og ingen andre får lov å samle inn slam, uten tillatelse fra kommunen. Deretter må huseier betale for ordningen. Til tross for denne tilretteleggingen og utgiftsposten, kjenner vi til tilfeller hvor huseier har nektet å la tømmeren ta med seg slammet. I slike tilfeller kan kommunen kan benytte muligheten for å endre vilkårene i utslippstillatelsen etter forurensningsloven § 18, og sette vilkår om slamtømming. Kommunen kan selvfølgelig også benytte forurensningsloven § 7 til å pålegge den ansvarlige å treffe tiltak, dersom manglende slamtømming medfører forurensning.

Kommunen har plikt til å føre tilsyn med gitte tillatelser og tilhørende vilkår i samsvar med forurensningsloven § 48 og forurensningsforskriften §12-2. Dersom dere ønsker at det er renovatøren som skal gjennomføre tilstandskontrollen ute i felt, så må det reguleres i kontrakten med slamtømmeren. Husk at tilstandskontroll ute i felt er bare en liten del av kommunens tilsynsplikt. Det er f.eks. viktig at kommunen har god oversikt over alle anlegg, at de har et egnet opplegg/plan for hvordan de skal føre systematisk kontroll med alle anleggene og ikke minst at de følger opp avvik mot huseier.