Velg en side

Vi har praktisert at man etter ønske fra eiere og leietakere har fakturert leietaker direkte. Dette har fungert fint så lenge leietaker har betalt, men i en konkret sak har vi fått problemer med betalingen. Kravet ble etter hvert betydelig, og i forbindelse med at leietaker hadde til gode skatt hos kommunen, motregnet man kravet.  Skal bestemmelsen fortolkes slik at man kan fakturere andre, men at eier alltid vil være ansvarlig? Kommunens krav foreldes snart. Dersom vi ikke har et rettmessig krav mot leietaker, må vi rette kravet mot eier så raskt som mulig.

Oppdatert 11.02.2020

Etter vass- og avløpsanleggslova § 3 skal «eigar» betale avgiften/gebyret. Kravet vil være tvangsgrunnlag for utlegg, og kan inndrives av namsmyndigheten uten annet tvangsgrunnlag. Kommunen har altså en personlig fordring mot vedkommende, som normalt kan inndrives forholdsvis enkelt. Se for øvrig dom fra Agder tingrett (LA-2016-1114441).

Selv om kommunen går inn på en ordning der en leietaker/kommende eier betaler direkte til kommunen på vegne av huseier, vil nok ikke adgangen til å tvangsinndrive kravet etter vass- og avløpsanleggslova § 6 bli den samme overfor leietaker som overfor huseier. Her vil kommunen være bundet av det som står om hvem som er rettssubjekt for gebyrplikten etter § 1. Ved manglende betaling er det derfor viktig å ta prosessuelle skritt for å sikre kravet best mulig ift. huseier. Send forhåndsvarsel og fatt formelt vedtak om avgiftsplikt ovenfor eier, og sørg for fristavbrytende skritt blir foretatt for sikkerhets skyld før foreldelse inntrer. Det vil være eneste mulighet til å gjøre krav gjeldende mot eieren av bygget, dersom kravet mot leietakeren ikke skulle nå frem.

Øystein Wang (Klif) skriver i kommentaren til vass- og kloakkavgiftsloven § 1 på Gyldendal Rettsdata:

«Avgiftsplikten påhviler i utgangspunktet eieren av den faste eiendom. Iht.  § 1 tredje ledd kan likevel fester i visse tilfeller være ansvarlig for avgiftene. Også når den enkelte boenhet benyttes som avgiftsobjekt, er det eieren av den faste eiendommen som er ansvarlig overfor kommunen for både tilknytningsavgift og årsavgift for hele eiendommen, jf. forskriften  § 16-2 annet ledd. For boligblokker, rekkehus osv. som er organisert som selveierseksjoner, er avgiftsplikten knyttet til den enkelte boenhet. Det er eieren av den enkelte boenhet som har plikt til å betale avgiften. Loven er imidlertid ikke til hinder for at kommunen og eierne blir enige om at det dannes et felles rettssubjekt, for eksempel en huseierforening, slik at avgiftsberegningen og betalingen skjer for hele fellesskapet under ett. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. Som boligeiendom regnes også fritidsbebyggelse. For eiendom med næringsbygg i kombinasjon med bolig, beregnes gebyrene også for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte enhet.»

Selv om husleieloven åpner for at utleierens utgifter til vann og avløp kan fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen når disse utgiftene skal betales etter målt forbruk, overtar ikke leietakeren ansvaret som eieren har overfor kommunen.