Velg en side

Vi har fakturert en entreprenør for våre utgifter med prøvetaking og oppfølging i forbindelse med at de gravde av den kommunale hovedvannledningen. Entreprenøren mener dette er et hendelig uhell som han ikke kan belastes for, og vil velte ansvaret over på grunneieren som både er oppdragsgiver og den som fortalte hvor ledningen skulle ligge. Han mener videre dette er urimelig, og vil oppfordre grunneier til å «ta opp det prinsippielle i saka». Kommunen har ikke hatt noen henvendelse om påvising av vannledningen. Vi ble heller ikke varslet om bruddet før vakthavende driftsoperatør konstaterte trykkfall. Entreprenøren unnskyldte seg med at det var viktigere å reparere fort enn å varsle. Grunnet fare for innlekking av fremmedvann tok vi vannprøve i nærmeste kum rett etter reparasjonen og utførte spyling av vannledningen. Hvilken rett vi har til å fakturere våre utgifter i forbindelse med dette? Vi ønsker ikke å være urimelige, men her synes vi entreprenøren bør ta ansvar. I brevet fra entreprenøren er det vist til 3 tilsvarende brudd i samme område forårsaket av en annen entreprenør. 2 av disse ble fakturert entreprenør på samme måte(Uten protester fra entreprenør). Den tredje tok vi ansvar for pga feil plassering av advarselskilt for en nyere sjøledning.

24.01.2018

Jeg har ikke funnet noen tilsvarende saker som har blitt avgjort i retten. Det er imidlertid lite tvilsomt at en entreprenør kan bli erstatningsansvarlig for å ha gravet over en vannledning. Samtidig kan han ikke holdes ansvarlig, hvis han har tatt alle nødvendige forhåndsregler og uhellet skyldes eksempelvis at kartet var feilaktig eller at kommunen har gjort feil ifm. påvisning av ledningen. I RG 2006 652 (Hålogaland lagmannsrett) er kommunen holdt erstatningsansvarlig for en huseieres vannskader som skyldtes at en entreprenør hadde gravd hull i en kommunal vannledning. Bakgrunnen for ansvaret var imidlertid at retten la til grunn at en ansatt i kommunen uaktsomt hadde gjort feil i forbindelse med kommunens påvisning av hvor vannledningen lå.

Når en entreprenør skal grave et sted hvor han vet det er en vannledning, vil en aktsom person (spesielt en som har dette som levebrød) varsle kommunen om gravingen og be om å få påvist ledningen. Når entreprenøren verken varslet kommunen om gravingen eller fikk kommunens folk til å påvise hvor ledningen lå, er det mye som trekker mot at han har handlet uaktsomt. Sånn sett virker det rimelig at kommunen krever inn sin utgifter fra entreprenøren. Slike krav ryktes fort, og det bidrar forhåpentlig til økt oppmerksomhet om gravereglene.

Følgende enkle regler som er basert på forvaltningspraksis i Skien kan være lure å følge:

  1. Det er viktig at kommunen sørger for en ordning med gravemelding. Det betyr at alle som skal grave et vesentlig hull i bakken, må henvende seg til kommunen. Kommunen gir da gravefirmaet melding om det er kommunale VA-ledninger nær det planlagte graveområdet. Kommunen vurderer om det er nødvendig å påvise ledningene, eller om ledningskartet forteller nøyaktig nok hvor ledningene ligger.
  2. Det er kommunens ledning, og det er derfor kommunens oppgave å få tegnet ledningen inn på kart med rimelig nøyaktighet. Av ulike årsaker, så er det ikke alltid kommunen vet nøyaktig hvor en kommunal vannledning ligger. Dette gjelder særlig i områder der kommunen har overtatt tidligere, private vannverk. I tilfelle noen melder om graving i områder med unøyaktig ledningskart, må kommunen sørge for påvisning av aktuelle ledninger. I tilfelle en ledning er av plast, og den har knekkpunkter utenfor kummene, kan det være arbeidssomt å påvise ledningen. I slike tilfeller må kommunen merke av et område der forsiktig graving er nødvendig. Det kan være nødvendig med en person som står nær graveområdet og følger med på spor etter VA-ledninger (det er ikke alltid så lett for gravemaskinføreren å oppdage slike spor fra førerhuset).
  3. Hvis entreprenøren følger de anvisningene som kommunen har gitt i det enkelte tilfelle, og ledningen likevel skades, er det vanlig at kommunen dekker kostnadene ved graveskader, men hvis entreprenøren ikke har meldt skikkelig fra om gravingen, må entreprenøreren dekke kostnaden ved graveskader.

Det er viktig at kommunen bidrar aktivt til å skape en kultur for at graving skal meldes på forhånd. Det gjelder både for kabler, rørledninger og fornminner – samt i eventuelle rasfarlige områder. Jeg er kjent med at enkelte kommuner (i hvertfall Skien) alltid har folk til stede som kan levere ut kart og behandle gravemeldinger. (Små kommuner har neppe mulighet til å behandle gravemeldinger «over disk».) Videre hender de truer med melde umeldt graving inn til Statens bygningstekniske etat (via byggesak). Til nå har det vært nok med trusler om tilsyn og eventuell tilbaketrekking av godkjenninger.