Velg en side

Kommunen har vedtatt at et bygg som er seksjonert inn i ca. 30 individuelle leiligheter som eies av privatpersoner, men leies ut i samarbeid med et hotell 9 måneder per år, ikke skal betale vannavgift per leilighet. Det faktureres kun en avgift for hele bygget. I kommunens forskrift defineres abonnent som

«Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og eller avlaupsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning.»

I andre seksjonerte bygg må hver seksjon betale fastledd og variabel del av vannavgift. Er denne praksisen med forskjellsbehandling mellom abonnenter lovlig?

02.08.2015

Forurensingsforskriften § 16-4 setter rammerfor beregning av årsgebyr. I første ledd åpner bestemmelsen for at det kan tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. I sin kommentar til første ledd skriver Miljødirektoratet:

 «Det kan tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Prinsipielt gjelder at vann inn = vann ut.

Med bruk av bebyggelsen menes varige bruksmåter. Midlertidig ikke-bruk er ikke relevant, slik som at en bolig står tom i en periode. Gjelder det derimot eiendom beregnet på fritidsbruk eller som av andre grunner har lavt vannforbruk, er bestemmelsen relevant. Det kan således fastsettes særlige regler f.eks. for bebyggelse som bare er i bruk deler av året, som har et særlig stort areal i forhold til vannforbruk og avløpsmengde, som har tomt som medfører stort vannforbruk osv. Andre kriterier, som f.eks. gebyrpliktiges privatøkonomi (minstepensjonister, uføretrygdede eller arbeidsledige), antall personer, antall våtrom i huset etc., kan ikke legges til grunn for gebyrberegningen. Bestemmelsen gir adgang til å fastsette ulike beregningsmåter for eiendommer med ulik bruk etc. Dette innebærer ikke at selve prisen pr. m3 vann/avløp kan settes forskjellig for de forskjellige eiendommene.»

Så vidt jeg forstår er det her inngått en avtale som avviker fra kommunens forskrift, og som innebærer at de aktuelle leiligheten ikke skal betale den faste delen av årsgebyret. I fjerde ledd åpner forurensingsforskriften § 16-4 for at det kan inngås særlige avtaler for eiendom som ikke brukes som bolig. Avtalene må imidlertid normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Denne bestemmelsen retter seg primært mot næringsvirksomhet, men kan også brukes for fritidsbebyggelse (jf. «eiendom som ikke brukes som bolig»).

Avtaler som fraviker fra kommunens gebyrforskrift  og gir lavere gebyr for de seksjonerte leilighetene kan bare inngås hvis det er særlige grunner for dette (se begrepet «må normalt ikke føre til lavere gebyr» i fjerde ledd).