Velg en side

Kommunen skal skifte ut noen gamle vannledninger i forbindelse med et prosjekt der vi legger nye avløpsledninger. Nye vannledninger blir lagt i samme grøft. Den gamle vannledningen er eldgammel og vi har en del problemer med lekkasjer fra den. Planen er derfor å dødlegge den gamle ledningen, noe vi opplyste om da vi sendte varsel om pålegg til alle berørte eiere.

Den nye vannledningen vil ikke gå i samme trasé som den gamle vannledningen alle steder. Det er satt av nye stikkledninger med stoppekran til alle berørte eiendommer. Det kan oppstå problemer på de eiendommene der den nye stikkledningen går et annet sted på tomta enn den eksisterende. Hvilke muligheter har vi hvis noen ikke etterkommer pålegget? Kan vi dødlegge den gamle vannledningen med henvisning til all informasjon og pålegg de har fått eller må vi vedta forelegg og gjøre jobben for dem? Jeg tenker ikke først og fremst på de som har dårlig råd eller slikt, men de som ikke VIL bruke penger på det – vi er ganske sikre på at det er minst en av de blant berørte eiere.

26.04.2017

For avløpsledninger hjemler forurensningsloven § 22 annet ledd at kommune kan kreve at eier av stikkledning legger om eller utbedrer sin ledning samtidig som kommunen legger om hovedledningen. Overtakelse av en utgått kommunal ledning kan ses på som en del av omleggingen av en stikkledning. Dette vil innebære at kommunen kan nedlegge en avløpsledning og overlate denne til abonnenten. Abonnenten kan velge å ikke overta den gamle kommunale ledningen, men heller legge en helt ny stikkledning frem til den nye kommunale ledningen.

For vannledninger er det mer vrient. Kommuner som ikke har en eksplisitt hjemmel for å kreve omlegging i sine abonnementsvilkår, må bygge kravet om omlegging på at det eksisterende ledningsnettet er lagt uten at kommunen var forpliktet til det, og derfor må kommunen stå fritt i å nedlegge ledningen og tilby tilknytning til en ny ledning. Kommunen har ingen sanksjonsmuligheter overfor de som ikke kobler seg på den nye ledningen, utover det som eventuelt følger av abonnementsvilkårene. Det innebærer at kommunen ikke kan foreta seg noe på huseieres eiendom uten hjemmel i avtalevilkårene. Dersom huseier motsetter seg dette eller kommunen vil kreve at abonnenten dekker utgiftene for omkoblingen, må dette fremtvinges gjennom å gå til domstolen. Det kan være et alternativ å stenge den gamle ledningen, og dermed fremtvinge tilkobling til den nye. Se mer om vannverks rett til stenging av vanntilførsel til abonnentene i Vann- og avløpsrett kapittel 3.2.

Kommunen må vurdere om endringen vil være uforholdsmessig inngripende (det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling), og eventuelt dekke kostnader over selvkostbudsjettet, slik at abonnentens kostnad blir forholdsmessig. Drammen kommune har tatt innen en bestemmelse i sine abonnementsvilkår pkt. 6.8.5 om hvem som skal bære kostnadene når eksisterende stikkledning ikke lenger kan brukes. Her tar de også hensyn til stikkledningens alder og funksjonsdyktighet. Oslo har tatt inn en tilsvarende bestemmelse i sitt forslag til nye abonnementsvilkår. Det er nok vanlig at kommunen dekker hele eller deler av kostnadene ved å legge den nye ledningen eventuelt renoverer den kommunale som skal bli privat. det innebærer at abonnenten overtar en ny stikkledning, men får fullt ansvar for drift og vedlikehold av denne. I slike situasjoner er det svært viktig å ha gode avtaler, slik at det ikke i ettertid blir tvil om eierskapet til ledningen. Ved å la den private selv sørge for omleggingen av stikkledningen unngår kommunen senere reklamasjonskrav. Kommunen kan deretter refundere den andelen av kostnadene man har blitt enige om, mot fremlagt faktura.

Under 3.8.4.9 i Vann- og avløpsrett viser Guttorm Jakobsen til Rt. 2007 s. 651, hvor Nes kommune ble gitt medhold i at det var kommunen som til enhver tid selv måtte vurdere på hvilken måte de midler den til enhver tid rådet over skulle forvaltes til fellesskapets beste. Selv om det var på det rene at Nes kommune rent avtalerettslig hadde forpliktet seg til å overta den aktuelle veien i 1983, og de private grunneierne hadde rustet opp denne til fylkesveistandard nettopp av denne grunn og avgitt fri grunn til veien, fant Høyesterett at kommunen ikke kunne anses forpliktet til å opprettholde veien som kommunal vei for alltid, eller for en bestemt minsteperiode.  Det innebar at Nes kommunestyres nedleggelsesbeslutning, som ble fattet i 2003, dvs. 20 år etter at man hadde overtatt veien, og som var basert på en vurdering av kommunens økonomi på sistnevnte tidspunkt, og hvilke formål som skulle prioriteres, ikke kunne anses for å utgjøre noe brudd på den forpliktelsen kommunen påtok seg i 1983 til å overta veien. Guttorm Jacobsen stiller spørsmål til overføringsverdien fra vei til vann- og avløpsanlegg og viser til at dette særlig kan tenkes for adgangen til å nedlegge de deler av det offentlige VA-nettet som på det aktuelle tidspunktet hvor spørsmålet oppstår, ikke lenger har noen fornuftig funksjon som offentlig VA-anlegg som følge av omleggingen av eksisterende nett, eller fordi ledningsnettet representerer svært små dimensjoner som kommunen etter dagens standard normalt ikke drifter som ledd i sitt hovedledningssystem. Videre peker han på at det kan foreligge skranker i kommunens nedleggelsesadgang etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 18-1, der kommunen er forpliktet til på nærmere vilkår og overta vann- og avløpsledninger som legges i tråd med denne bestemmelsen, evt. om kommunen er pliktig til å drifte slike ledninger i ordinær nedskrivningstid for anlegget, og deretter står fritt. Han påpeker avslutningsvis at disse spørsmålene foreløpig er rettslig uavklart, da det ikke foreligger noe rettspraksis på dette for vann- og avløpsledninger, slik det gjør for vei.

Nedklassifisering av avløpsledninger er også omtalt i NOU 2015:16 punkt 15.3.4 hvor utvalget anbefaler at spørsmålet om privates plikt til å overta og drifte avløpsanlegg vurderes som et ledd i arbeidet med en eventuell sektorlov for vann- og avløpstjenester.

Drammen kommune regulerer hvem som bærer kostnadene i disse tilfellene i sine avtalevilkår pkt. 6.8.5. De tar hensyn til stikkledningens alder og funksjonsdyktighet.

For å unngå å få et reklamasjonskrav mot seg på et senere tidspunkt, bør kommunen la den private selv sørge for omlegging av stikkledningen. Kommunen refunderer den andelen av kostnadene som man har blitt enige om (faktura må fremlegges som dokumentasjon for kostnadene).

Overtakelse av en utgått kommunal ledning kan ev. ses på som en del av omleggingen av en stikkledning. Huseieren kan velge å ikke overta den gamle kommunale ledningen, men heller legge en helt ny stikkledning frem til den nye kommunale ledningen. Om dette blir en dyrere løsning, bør det kunne få betydning for kostnadsfordelingen.