I hvilke grad kan vi utstede fakturagebyr på papirfaktura for å stimulere til overgang til efaktura. Kan vi gi andre incentiver for å gå over til efaktura, eksempelvis rabatt?
22.01.2018
For å ilegge gebyr for papirfaktura, må kommunen i utgangspunktet også kunne ta vanlig fakturagebyr. Det vil variere fra tjeneste til tjeneste om kommunene har adgang til dette. Fylkesmannen i Rogaland har vurdert spørsmålet om hjemmel for fakturagebyr i forhold til en del andre kommunale områder og gir der en del generelle betraktninger som også er relevante for vann og avløpsområdet. Se også Sivilombudsmannens uttalelse fra 2011 om feiegebyr, hvor Sivilombudsmannen uttaler:
”De samme begrensninger som ligger i selvkostprinsippet, om hva som lovlig kan kreves i gebyr, må antas å gjelde også for fakturagebyr. Kommunen har ikke hjemmel til å kreve et høyere fakturagebyr enn de reelle kostnadene den har ved innkrevingen”.
Prinsippet på selvkostområder er at kommunen bare kan kreve dekning for kostnader som har gått med til å yte den aktuelle tjenesten, inkludert kostnader til å kreve inn betaling. Indirekte kostnader (interntjenester) som understøtter de direkte brukerrelaterte tjenestene, skal normalt være med i beregningen av selvkost. For eksempel skal utgifter til fakturering vanligvis allerede regnes med som en del av de indirekte kostnadene som er en del av selvkostregnskapet. Det betyr at utgiften må være holdt utenfor, dersom kommunen skal kunne kreve fakturagebyr.
Gebyret skal være betaling for faktisk utført arbeid, og bør derfor ikke settes høyere enn merkostnaden kommunen har med å sende papirfaktura. På samme måte må reduksjonen i fakturagebyr tilsvare mindrekostnaden.