Velg en side

Kommunen har en skole i spredt bebyggelse som forsynes av en egen grunnvannsbrønn. Denne skolen er nå nedlagt, og bygningenes framtid er uavklart. En av naboeiendommene har vann fra skolens brønn og har betalt vanngebyrer på lik linje med abonnenter av kommunens øvrige vannverk. Kommunen ønsker ikke å drifte denne brønnen som nå leverer vann bare til en abonnent. Hvilke regler gjelder, og hvordan går vi fram for å si opp en abonnent?

13.03.2013

Det er her snakk om to naboer som har delt en brønn regulert gjennom en privatrettslig avtale, selv om den ene parten er kommunen. Kommunen er en privat part som i egenskap av eier til skolebygningen har tilbudt en annen privat part å bruke brønnen mot et nærmere definert vederlag.  I avtalen har kommunen forpliktet seg til å drifte brønnen på vegne av begge, mens den andre parten betaler sin del av kostnadene til kommunen. Når skolen ikke lenger trenger vann fra brønnen, må avtalen reforhandles og partene bli enige om hva som skal skje med brønnen og tilknytningen til den parten som trekker seg ut. Avtalen vil være utgangspunktet for vurderingene som må foretas.

Det kan være naturlig å tilby vedkommende bruker av brønnen å overta ansvaret for denne, eventuelt mot et vederlag. Dette må vurderes nærmere på bakgrunn av historikken saken.

Det som kan komplisere dette, er at kommunen har behandlet naboen som en abonnent på lik linje med andre. Det kan kanskje argumenteres for at abonnementsgebyret tilsvarer naboens del av driftsutgiftene for brønnen.Let frem gamle dokumenter og kontakt kommunens advokat for bistand med å forhandle frem en ny avtale med naboen.