En kunde har protestert på faktura for reparasjon av lekkasje på privat stikkledning. Utbedringen av skaden ble hjemlet i kommunens sanitærreglement. Er kommunens beslutning om å opprettholde kravet et enkeltvedtak?
11.03.2013
Etter forvaltningsloven § 2 må det både foreligge en avgjørelse og denne må være fattet under utøvelse av offentlig myndighet for at det skal foreligge et vedtak.
1) har kommunen fattet en avgjørelse
Selve utsendelsen av fakturaen innebærer neppe ikke at kommunen treffer en avgjørelse, så lenge kravet følger direkte av hvilke kostnader kommunen har hatt til reparasjonen. Dersom det er rom for vurderinger eller abonnenten klager på fakturaen, kan dette stille seg annerledes.
For vann- og avløpsgebyr kom lovavdelingens i sin fortolkning av forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b) fram til at fastsetting av vann- og avløpsgebyr er utøving av offentlig myndighet, men selve utsendelsen av innkrevingskort ikke er bestemmende for plikten til å betale gebyret og derfor ikke et enkeltvedtak. Siden en oppgjørskorreksjon normalt innebærer en individuell vurdering ble denne vurdert å være et enkeltvedtak.
Innkreving av kommunale eiendomsgebyr kan ikke kan påklages, da gebyrfastsettelsen følger av forskrift jf forvaltningsloven § 2 (1) bokstav c, jf § 28. Dersom kunden protesterer på faktura framgår imidlertid følgende av Geir Woxholt, Kommentarutgave til forvaltningsloven:
Bare der det er snakk om en nærmere vurdering av rettslig eller faktisk art, antas det å foreligge en «avgjørelse» etter § 2 første ledd bokstav a, slik at det blir et enkeltvedtak.
2) Er det utøvelse av offentlig myndigehet?
I kommentaren til punkt 1.5 i Standard abonnementsvilkår, administrative bestemmelser står det:
Håndhevelse av disse abonnementsvilkårene reguleres av privatrettslige regler og anses ikke i utgangspunktet som utøvelse av offentlig myndighet. I den grad et vilkår er stilt med hjemmel i kommunens private eierrådighet over eget vann- og avløpsanlegg, foreligger det derfor ikke formell klageadgang til noen overordnet instans. Dette gjelder hvis kommunen har funnet det sikrest å bruke eierrådigheten som hjemmelsgrunnlag, selv om det også skulle være en mulig alternativ hjemmel for pålegget i lovverket. Et eksempel på dette kan være ved krav om utbedring av utette vannledninger, hvor det kan være uklart i hvilken grad man også kan hjemle vedtaket i plan- og bygningsloven § 89. Hvis kommunen derimot bruker gjeldende lovverk som hjemmel for pålegg, gjelder forvaltningslovens bestemmelser.
Når kommunen har hjemlet sin utbedring av skaden istandard abonnementsvilkår er det ut fra denne kommentaren naturlig å tenke at kommunen ikke opptrer som offentlig myndighet, men som avtalepart (eier av vann- og avløpsledningenen).
Dersom det skulle vært ansett som utøvelse av offentlig myndighet, ville kommunen måtte fatte et avvisningsvedtak med hjemmel i fvl § 33, annet ledd, fordi det ikke foreligger noe enkeltvedtak å klage på, jfr fvl § 28, første ledd. Avvisningsvedtaket blir da et enkeltvedtak som kan påklages.