Kommunen har opparbeida eit nytt bustadfelt i det som var eit skogsterreng. Kommunen har hatt ansvaret for utbygging av veg, vatn og avløp. Terrenget er relativt bratt, båe eksisterande bustadfelt, og det nye – med det nye feltet på oppsida av det eksisterande. Etter etableringa, har eksisterande bustadfelt meldt inn at dei har fått vesentleg mykje meir overvatn inn på sine eigedomar, og så mykje at fleir ser det som naudsynt å gjere tiltak.
Kvar langt strekker ansvaret seg for oss som utbyggjar av feltet på oversida? Er det vi som skal koste tiltaka for dei eksisterande tomtane?
Det ble særskilt poengtert i den gamle vassdragsloven og i veiledningen til den tidligere byggteknisk forskrift § 15-10 første ledd at «Eieren av nedenforliggende eiendom må påregne vannets naturlige løp over sin grunn». Jeg forstår imidlertid det du skriver dithen at den nye utbyggingen medfører at det nå ledes overvann, utover det naturlige løpet, over grunnen til de eksisterende eiendommene.
Etter plan- og bygningsloven § 27-2 femte ledd skal avledning av grunn- og overvann være sikret før kommunen gir byggetillatelse. Ut fra din beskrivelse tyder det på at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Kommunen som tiltakshaver har ansvaret for at overvannet er håndtert på en tilfredsstillende måte. Kommunen som bygningsmyndighet må sjekke at kravene for byggetillatelse er oppfylt og skal føre tilsyn med at utbyggingen gjennomføres i samsvar med gjeldende krav.
Grannelova § 2 sier at ingen må «ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.» For at kommunen skal bli ansvarlig etter denne bestemmelsen må det være
- årsakssammenheng mellom utbyggingen og overvannsproblemene,
- utbyggingen må ha medført en skade eller ulempe og
- skaden eller ulempen må være urimeleg eller uturvande.
Dette må dere vurdere konkret. Mye tyder på at kommunen som tiltakshaver kan være ansvarlig for å hindre at overvannet fra deres tiltak skaper problemer for den eksisterende bebyggelsen.