Tidligere stilte spørsmål

Vi har mottatt et krav om regress fra et forsikringsselskap i en erstatningssak. Saken gjelder et tilbakeslag etter et regnskyll. Vi mener at skaden ikke hadde oppstått dersom boligen hadde hatt tilstrekkelig overhøyde (90 cm) til kommunens avløpsledning. Da huset ble bygget var kravet i vårt daværende sanitærreglement at det skulle være 40 cm overhøyde, noe huset har. Senere har vi vedtatt KS sine standardiserte abonnementsvilkår, hvor kravet er 90 cm overhøyde. Vi er usikre på om endringen ble kommunisert ut til abonnentene.

19.01.2023

Etter standard abonnementsvilkår punkt 1.2 gjelder kravet om overhøyde også for eksisterende abonnenter. Kommunen kan imidlertid ikke kreve at de som eier bygninger med lavere overhøyde kobler om eller ikke har installasjoner i kjelleren. Kommunen kan imidlertid nekte å godkjenne nye installasjoner som skjer via kjeller.

De som eier boliger som ikke har nødvendig overhøyde bør gjøres oppmerksomme på kravene i abonnementsvilkårene og konsekvensene av at de ikke har tilstrekkelig overhøyde. De bør oppfordres til å sikre seg mot tilbakeslag, eksempelvis gjennom å installere tilbakeslagsventil eller pumpe. Taknedløp som er tilkoblet det offentlige avløpsnettet bør vurderes frakoblet for å frigjøre kapasitet i ledningsnettet. Hjemmelsgrunnlaget for dette er forurensningsloven § 22. Norsk Vann har utviklet standardbrev for krav om frakobling av taknedløp.

Sårbarheten i området bør formidles til byggesaksavdelingen, slik at bruksendring fra grovkjeller til kjeller med rom for varig opphold bare tillates hvis huseier kan dokumentere tilfredsstillende sanitærløsninger. Tilsvarende bør kommunen følge opp kjellere med rom for varig opphold i etterkant av erstatningssaker. Det kan være hensiktsmessig å ta inn i en erstatningssak at stikkledningen må sikres mot tilbakeslag.

Kjellere som ikke er byggegodkjent bør få en ulovlighetsoppfølging som også kan benyttes i avslagsbrev til forsikringsselskapene.

Den kommunale hovedledningen har blitt tilført grus/slam, fordi vegeieren/vegforvalteren ikke har sørget for at sandfangene blir tømt. Dette har medført skade på en eiendom. Vi mener at våre abonnementsvilkår gjelder for påslippet av overvann fra vegen. I følge våre abonnementsvilkår (Standard abonnementsvilkår, administrative bestemmelsene pkt. 3.14) er abonnenten ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører offentlig vann- og avløpsanlegg. Kan vi kreve at vegeieren/vegforvalteren dekker kostnadene som kommunen er blitt påført grunnet manglende tømming av slukene? Vi mener at kravet ikke er foreldet, selv om det har gått over tre år siden det oppsto, fordi vi over lang tid har purret på saken.

04.02.2020

Kommunene står fritt til å regulere forholdet til sine abonnenter, så lenge det ikke strider mot annet regelverk, eksempelvis bestemmelsen i avtaleloven § 36. I likhet med mange andre kommuner, forstår jeg det som at dere har valgt å beslutte at KS sine standardiserte avtalevilkår skal gjelde for avtaleforholdet til abonnentene. Kommunene står fritt til å tilpasse avtalevilkårene før de vedtas av kommunestyret, slik at de passer til deres lokale behov. 

Hva slags avtaleforhold kommunen har til vegeieren/vegforvalteren, vil avhenge av hva slags avtale dere inngikk da ledningen ble lagt/vegen ble etablert, eksempelvis om dere har fastsatt særlige vilkår, utover de som gjelder av de standardiserte avtalevilkårene. Det vanlige er nok at vegen var der først, og så har ledningene blitt lagt langs vegen i etterkant. Da har det gjerne blitt «avtalt» at ledningene kunne ligge gratis i veggrunnen mot at vegeier kunne benytte ledningene til å avlede sitt overvann. Dette gjør at avtaleforholdet til vegeier ofte er litt annerledes enn forholdet til andre abonnenter. I standardvilkårene punkt 1.2 står det derfor at vilkårene gjelder for påslipp til kommunal ledning fra offentlig veg «så langt de passer». Kravet i punkt 3.12.1 siste avsnitt, om at kommunen kan stille krav til påslipp av overvann til offentlig avløpsanlegg, bl.a. mengde, sandfang, fordrøyningsbasseng m.m. vil være et vilkår som passer godt for påslipp fra veg.

Kommunen kan i tillegg sette særlige krav til påslipp fra virksomheter (som veg), ved å benytte forurensningsforskriften § 15A-4 om sandfang med tilhørende vilkår (om tømming av sandfangene).

Kommunen har med andre ord full anledning til å stille krav til vegeier/vegforvalter om både å installere sandfang og til å tømme disse. Dersom dere benytter forurensningsforskriftens regler, har dere i tillegg mulighet til å følge opp at det blir gjort gjennom rollen som forurensningsmyndighet, noe som åpner for å kunne benytte tvangsmulkt.

Etter foreldelsesloven § 2 er den alminnelige foreldelsesfristen for denne type krav tre år. Fristen regnes etter § 3 fra den dagen kommunen tidligst hadde rett til å kreve kravet dekket. For krav som oppstår ved mislighold regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntraff, dvs. fra den dagen sanfanget i vegsluket ikke ble tilfredsstillende vedlikeholdt/tømt. I denne saken vil nok fristen skulle regnes fra det tidspunktet da kommunen pådro seg de aktuelle utgiftene som dere krever å få dekket. For at foreldelsesfristen ikke skal løpe må erstatningskravet enten være erkjent etter foreldelsesloven § 14 eller dere må ha tatt rettslige skritt etter § 15. At dere har purret på veieier/vegforvalter er ikke tilstrekkelig til at foreldelse ikke skal inntre. Siden kravet ikke er erkjent, måtte dere ha tatt ut stevning innenfor fristen på tre år eller ha inngått en avtale om å forlenge foreldelsesfristen.

Kommunen har fått regresskrav etter tilbakeslag i en bolig. Årsaken er rotter i avløpssystemet. Det kinkige her er at den oversvømte kjelleren er ulovlig innredet. Det er en tilleggsdel som har blitt innredet som hoveddel uten å ha søkt om det. Vil dette gi kommunen noen reduksjon i erstatningssum da bruken er ulovlig og siden en kjellerstue nødvendigvis er dyrere innredet enn en bod?

24.01.2018

I Standard abonnementsvilkår, administrative bestemmelser pkt. 3.14 står følgende, nederst på side 27:

«Kommunen er heller ikke ansvarlig for skader etter oversvømmelse i kjeller/lagerlokaler, andre næringslokaler eller boligareal som skyldes ledningsbrudd, kloakkstopp eller kapasitetsproblemer når skadetilfellene omfatter: bygningsmessig innredning, innbo og løsøre i rom som brukes til varig opphold (boligformål) og/eller næringsvirksomhet, og som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene til slik bruk.»

Så lenge kommunen har vedtatt standard abonnementsvilkår er det følgelig bare et spørsmål om hvor stor avkortningen skal være.

I to saker fra Fredrikstad som Guttorm Jakobsen (advokat i Haavind) prosederte i 2004 og 2005 fikk kommunen medhold i at ulovlig innredet kjeller ikke hadde erstatningsrettslig vern. Det ble der gitt avkortning med 50 %.

Den ene av Fredrikstad-sakene ble rettskraftig avgjort ved Fredrikstad tingretts dom av 20. oktober 2004. Dommen er inntatt i RG 2005 s. 385. Det sentrale avsnitt er her på s. 22 annet avsnitt. Det heter her:

«En av boligene i Haugstenveien har innredet kjellerstue. Retten er enig med kommunen i at meromkostningene ved utbedring av stue ikke kan kreves dekket av kommunen. Innredning av kjellerstuer skal meldes, og i den forbindelse måtte huseier påregne at kommunen ville stille krav i henhold til plan- og bygningsloven. Retten finner at det stiller seg annerledes for kommunen enn overfor huseiers eget forsikringsselskap som beregner premie etter husets verdi inkludert innredet kjellerstue. Retten legger til grunn at kjelleren opprinnelig var delvis innredet slik at det må sammenlignes med delvis innredet kjeller, ikke uinnredede som påstått av kommunen. For Haugstenveien reduseres erstatningen skjønnsmessig med kroner 50.000»

I den andre dommen avsagt av Fredrikstad tingrett 4. juli 2005 drøfter retten spørsmålet om avkortning på grunn av ulovlig innredede kjellere på side 26-28. Retten uttaler øverst på side 28:

«Retten er enig med kommunen i at det kun er godkjent bruk av kjeller som skal erstattes. Innredning av kjellerstuer, gjesterom, hybler etc i kjellere skal meldes til kommunen før kjelleren tas i bruk til varig opphold. Det er ikke gitt at tillatelse ville blitt tillatt, og i alle fall ikke uten av kommunen stilte nye krav til bygningen, som for eksempel tilbakeslagsventiler.

Reparasjon av skader i innredede kjellere er betydelig dyrere enn reparasjon av grovkjellere og begrenser seg til vask og desinfisering av kjelleren, samt skader på innbo og løsøre som er oppbevart på gulv.

Det er ikke mulig å beregne merkostnaden for hver enkelt eiendom. Avkortningen må gjøres skjønnsmessig og settes til 50 % for de ovennevnte eiendommer».

Dommen ble senere anket inn for Borgarting lagmannsrett som i dom avsagt 13. juni 2007 frifant Fredrikstad kommune og KLP Skadeforsikring AS i sin helhet for de fremsatte regresskrav som følge av inntatte ansvarsfraskrivelser i kommunens standard abonnementsvilkår og som følge av force majeure den aktuelle skadedatoen. Spørsmålet om avkortning på grunn av ulovlig innredet kjeller kom derfor ikke opp for lagmannsretten, da de ikke behøvde å ta stilling til dette for sitt resultat.

Guttorm Jakobsen anbefaler å avkorte med ca 50 % som i tingrettsdommen fra Fredrikstad, med mindre kommunen kan klare å regne ut eksakt hvilke merkostnader som har oppstått som følge av den ulovlig innredede kjelleren.

Fredrikstad kommune opplyser at både kommunen og deres forsiktingsselskap Gjensidige alltid avkorter regress etter tilbakeslagsskader ved ulovlig innredet kjeller. Også If og Jernbanepersonalets forsikring har akseptert slik avkortning. I enkeltsaker går de inn og ser på kravet, og gjør fradrag for den del av kravet som tilskrives den innredede del av kjelleren.

Foreløpig avkorter de ikke i erstatningssaker etter vannlekkasje.

Det foreligger en dom fra Nedre Romerike tingrett av 29.04.2008, hvor retten kom til motsatt resultat av sakene fra Fredrikstad.

Høyesterett har i en dom av HR 24 juni 2014 akseptert at kommunen kan fraskrive seg ansvar for skader i sine abonnementsvilkår (Sanitærreglement) for lokaler som manglet byggegodkjenning. Generelt uttalte Høyesterett at det er en del særegne forhold som gjør at rammene for ansvarsfraskrivelser bør være snevrere enn det som følger av avtaleloven § 36 om at avtalen ikke må være urimelig. Ansvarsfraskrivelser – avhengig av karakter og omfang- må i det minste ivareta tungtveiende saklige behov, og dessuten ikke avskjære ansvar i en slik utstrekning av man i realiteten rokker ved den grunnleggende risikofordelingen som det objektive ansvaret er et uttrykk for. Høyesterett la vekt på at kommunens ansvarsfraskrivelse var klar og lite inngripende og det var enkelt for huseiere o forholde seg til klausulen. Se nærmere omtale av dommen her.

Vi har fakturert en entreprenør for våre utgifter med prøvetaking og oppfølging i forbindelse med at de gravde av den kommunale hovedvannledningen. Entreprenøren mener dette er et hendelig uhell som han ikke kan belastes for, og vil velte ansvaret over på grunneieren som både er oppdragsgiver og den som fortalte hvor ledningen skulle ligge. Han mener videre dette er urimelig, og vil oppfordre grunneier til å «ta opp det prinsippielle i saka». Kommunen har ikke hatt noen henvendelse om påvising av vannledningen. Vi ble heller ikke varslet om bruddet før vakthavende driftsoperatør konstaterte trykkfall. Entreprenøren unnskyldte seg med at det var viktigere å reparere fort enn å varsle. Grunnet fare for innlekking av fremmedvann tok vi vannprøve i nærmeste kum rett etter reparasjonen og utførte spyling av vannledningen. Hvilken rett vi har til å fakturere våre utgifter i forbindelse med dette? Vi ønsker ikke å være urimelige, men her synes vi entreprenøren bør ta ansvar. I brevet fra entreprenøren er det vist til 3 tilsvarende brudd i samme område forårsaket av en annen entreprenør. 2 av disse ble fakturert entreprenør på samme måte(Uten protester fra entreprenør). Den tredje tok vi ansvar for pga feil plassering av advarselskilt for en nyere sjøledning.

24.01.2018

Jeg har ikke funnet noen tilsvarende saker som har blitt avgjort i retten. Det er imidlertid lite tvilsomt at en entreprenør kan bli erstatningsansvarlig for å ha gravet over en vannledning. Samtidig kan han ikke holdes ansvarlig, hvis han har tatt alle nødvendige forhåndsregler og uhellet skyldes eksempelvis at kartet var feilaktig eller at kommunen har gjort feil ifm. påvisning av ledningen. I RG 2006 652 (Hålogaland lagmannsrett) er kommunen holdt erstatningsansvarlig for en huseieres vannskader som skyldtes at en entreprenør hadde gravd hull i en kommunal vannledning. Bakgrunnen for ansvaret var imidlertid at retten la til grunn at en ansatt i kommunen uaktsomt hadde gjort feil i forbindelse med kommunens påvisning av hvor vannledningen lå.

En huseier i kommunen opplevde at en rotte tok seg inn i kjelleren hans via sluket fra avløpsledningen. Huseierens forsikringsselskap har fremmet et regresskrav mot kommunen og mener kommunen er objektivt ansvarlig for all skade som avløpsnettet gjør.  Uansett hvor godt man drifter et avløpsnett, er det umulig å unngå en og annen rotte. Det ville ikke være urimelig om huseier selv hadde ansvaret for å hindre rotter i å ta seg inn i huset, for eksempel ved å bruke slukrist av metall og ikke plast, samt sørge for at slukristen er godt festet.

08.03.2013

Her må faktum klarlegges grundig før man vurderer hvorvidt bestemmelsen åpner for ansvar for denne type hendelser. Hva skal være ansvarsgrunnlaget og årsaksrekken mht. hvordan den skadevoldende rotta har kommet inn i kjelleren eller inn i avløpsnettet? Mulighetene er mange, for eksempel gjennom vindu eller lufteluke,  via kumlokkene, hull i offentlig avløpsledning, hull i privat avløpsledning eller private avløpsledninger som ikke er plugget. Det er vanskelig å se at et rotteangrep er en skade som et avløpsanlegg har voldt etter forurensningsloven § 24a, fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.

I forbindelse med utsprengning av Bekkelaget renseanlegg på 90-tallet inne i Ekebergfjellet mottok VAV krav om erstatning for rotteangrep inn i hus.  Påstanden var at sprengningsarbeidene hadde forårsaket skader på husene i åsen, og dermed gjort det mulig for rottene å ta seg inn i bygningen.  Kravet var med andre ord hjemlet i nabolovens regler om erstatningsansvar for urimelige ulemper (nabostridige forhold).  Kravene skal ha blitt avslått under henvisning til manglende dokumentert årsakssammenheng.

Denne skaden har vel lite å gjøre med kapasitet eller utilstrekkelig vedlikehold, jf §24a. Dette må også ses opp mot forurensningslovens formålsbestemmelse i § 1. Bestemmelsen definerer loves virkefelt, og skaden synes å falle utenfor lovens definisjon av forurensning i  § 6. Jeg hadde avvist ansvar, så fikk det bli opp til selskapet å komme med en grundig kartlegging av faktum og begrunne ansvarsgrunnlaget nærmere.

På grunn av frost i en kommunal avløpsledning i et hyttefelt ble det vinteren 2011 tilbakeslag via sluk på badet og oversvømmelse i en hytte. Ledningsanlegget ble overtatt av kommunen fra en privat utbygger for noen år siden, og fram til den aktuelle hendelsen hadde det ikke vært problemer med frost på ledningen. Etter hendelsen har kommunen frostsikret ledningen for å forhindre gjentakelser.

Forsikringsselskapet fremmet regresskrav til kommunen med henvisning til forurensningslovens § 24a. Kommunen avviste kravet fordi den mener den ikke har opptrådt uaktsomt og henviser til ansvarsfraskrivelsen i Standard abonnementsvilkår pkt. 14.3 som er vedtatt i kommunen.

Forsikringsselskapet opprettholder kravet og henviser til kommunens objektive ansvar og til at Høyesteretts avgjørelse i Alta-saken begrenser muligheten til ansvarsfraskrivelse.

Kan dommen i Alta-saken brukes som begrunnelse for dette kravet. Er frost i en avløpsledning (som ikke har forekommet tidligere) manglende vedlikehold?

11.03.2013

Her må kommunen vurdere konkret om tilbakelslaget skyldtes utilstrekkelig vedlikehold og om det var ekstreme værforhold denne vinteren, som kommunen ikke kunne ta høyde for da ledningen ble lagt (force majeure). Jeg antar at frost i ledningen ikke var noe kommunen kunne vedlikeholde seg fra, men at det var snakk om at ledningen ikke ble lagt dypt nok/ ikke ble tilstrekkelig frostsikret da den ble lagt. I såfall er det ikke forurensningsloven § 24 a som regulerer erstatningsansvaret, men den alminnelige erstatningsretten. I forarbeidene til endringen av forurensingsloven § 24a uttalte departementet at:

Bestemmelsen gjelder ikke for andre skadeårsaker, men utelukker ikke at det her inntrer objektivt erstatningsansvar på annet grunnlag.

Som eier av ledningen er kommunen ansvarlig overfor abonnentene for at den som i sin tid la ledningen opptrådte uaktsomt. Kommunen kan i såfall kreve regress fra den som i sin til la ledningen (evt. forrige eier).

Oppfyller faren for tilbakeslag kravet til ekstraordinær risiko (kravet om tilknytning og at skaderisikoen er stadig og typisk er nok oppfylt)? Uansett skal det også foretas en helhetsvrudering av hvem som er nærmest til å bære ansvaret.

Når vi fornyer vannledninger prøver vi å gi alle full provisorisk vannforsyning anleggsgjennomføringen. Det blir likevel noen korte stanser med trykkløst nett og mange får også vannforsyningen inn til boligene sine gjennom f.eks. utekran.

Hvilke forpliktelser har kommunen ovenfor abonnenter som har begrodde stikkledninger, ofte jernrør med innvendige rustknoller. Endret vannstrøm og/eller påfylling etter trykkløst nett fører ofte til at rustflak løsner og tetter kraner, ødelegger varmtvannstanker osv.

Hvilke forpliktelser har kommunen?

23.07.2015

Vannressursloven § 47 oppstiller ansvar for skade fra vannledninger. Nå partiklene kommer fra huseiers egen ledning blir ikke kommunen ansvarlig.

Standard abonnementsvilkår pkt 3.6 gir kommunen anledning til å stenge offentlige ledninger. Dersom det private anlegget skaper problemer knyttet til dette, må ansvar avvises i tråd med standard abonnementsvilkår pkt. 3.14 fjerde avsnitt:

«Kommunen er uten ansvar hvis private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner, på grunn av arbeider på det offentlige hovednettet, forurenses eller tilstoppes av rust, slam eller andre stoffer, eller får frostskader.»

I en dom som er omtalt i Rt. 1979 s. 1224 og er omtalt i «Vann- og avløpsrett på side 373 og 374 hadde Moss kommune fraskrevet seg ansvar for skader pga. urenheter (rust etc.) i vannet, som ikke skyldtes uaktsomhet fra vannverkets side. Lagmannsretten frikjente kommunen under henvisning til ansvarsfraskrivelsen, mens Høyesterett frifant kommunen pga manglende årsakssammenheng. Poenget er imidlertid at Høyesterett i dommen på s. 1229 uttalte at:

«For ordens skyld skal tilføyes at jeg ved å foretrekke et annet avgjørelsesgrunnlag, ikke har ment å ta avstand fra lagmannsrettens konklusjoner når det gjelder spørsmålet om objektivt ansvar og gyldigheten av reglementsbeskrivelsen om ansvarsfrihet.»

Hvorvidt denne avgjørelsen fremdeles vil stå seg basert på de siste dommer om adgang til å fraskrive seg ansvar, er imidlertid et åpent spørsmål.

Kommunen eier og er ansvarlige for montering av vannmålere hjemme hos abonnentene. Hvilket ansvar har kommunen for eventuelle skader når vi skifter vannmåler hos abonnenter og måleren er koblet til en eldre galvanisert vannledning som sprekker i forbindelse med utskiftningen?

23.07.2015

Det kan stilles spørsmål ved om de tekniske kravene til abonnentens private sanitæranlegg som følger av standard abonnementsvilkår (teknisk del) og plan- og bygningsloven er oppfylt når det ikke tåler utskiftning av vannmåler.

Kommunen bør vurdere å pålegge abonnenten å utbedre anlegget før vannmåleren skiftes. Norsk Vann har utarbeidet standardbrev for pålegg om utbedring av vannlekkasjer. Plan- og bygningsloven § 31-3 hjemler pålegg om utbedring av ledningen når det er «fare for skade» (at vannledningen vil sprekke). Hvor høy sannsynlighet det må være for at ledningen vil sprekke for at begrepet «fare for» skal være oppfylt er så vidt jeg vet ikke avklart. I vurderingen må man veie sannsynligheten opp mot konsekvensen for å konstatere om det er «fare for» (risikoen).

Alternativt kan kommunen fraskrive seg ansvar for skader som følger av at det private anlegget ikke oppfyller de nødvendige lover, forskrifter og vilkår og oppfordre abonnenten til å utbedre ledningen før vannmåleren skiftes.Uten slike forbehold, hvor det viser at anlegget ikke oppfyller kravene, må dette løses ut fra alminnelig erstatningsrettslig bestemmelser, med særlig fokus på ansvarsgrunnlaget og medvirkning skadeserstatningsloven § 5-1.

En lekkasje på vår vannledning i en kommunal veg førte til skader på eiendommen nedenfor vegen. Kan huseier velge om han selv vil ta skadeoppgjøret direkte med kommunen eller kan vi kreve at han går via forsikringsselskapet, som deretter søker regress hos oss?

24.07.2015

Det er ikke noe krav om at hus skal være forsikret mot denne type skade, og heller ikke noe i veien for at huseier velger å ta oppgjøret direkte med kommunen, uten å blande inn sitt forsikringsselskap. Du kan sikkert ha nytte av den nederste av Norsk Vanns standardbrev for forsikringssaker.

Kommunen har mottatt krav om å erstatte en huseiers egenandel etter en vannlekkasje på privat stikkledning, hvor vannet trengte inn i deres kjeller. Huseieren fikk et stort trekk fra forsikringsselskapet da stikkledning var meget dårlig/gammel. Han krever erstatning for at kommunen har «somlet» med å sanere kommunale ledninger i området. Området ligger i kommunens saneringsplan, men har blitt forskjøvet frem i tid, da det har vært omprioriteringer på tiltakene.
Kommunen har hatt brudd på kommunal hovedledning, som ligger bare noen få meter fra husveggen til huseieren. Skader i forbindelse med brudd på hovedledning har kommunen erstattet. Huseier påstår at kommunen har opptrådt grov uaktsom, og krever erstatning.

24.07.2015

Her må det foretas en konkret vurdering av hele kommunikasjonen mellom kommunen og huseieren, men det skal mye til for at kommunen skal anses for å ha opptrådt grovt uaktsomt. Utgangspunktet må være at kommunen ikke er ansvarlig for tilstanden på den private stikkledningen og at huseiere kan skifte ut en dårlig/gammel stikkledning uavhengig av kommunens saneringsplan (antar at kommunen ikke har nektet huseieren å gjøre dette). Kommunen er ikke forpliktet til å følge en utarbeidet saneringsplan slavisk, men kan foreta nødvendige omprioriteringer underveis.

Kommunen har en bakkekran med varerør rundt, samt kumring og lokk i en kommunal veg som er gruset. Veg og kumring har med årene seget såpass at varerør for bakkekran har presset lokket opp, slik at lokket ikke har vært skikkelig på rammen, og forskøvet seg.
Dette har medført at en bil fikk skade. Er kommunen erstatningspliktig?

24.07.2015

Det objektive erstatningsansvaret etter vannressursloven § 47 annet ledd dekker i bokstav d) «vannledninger eller vanntunneler». Hva som inngår i begrepet «vannledning» er ikke omtalt i forarbeidene, men det er særskilt nevnt at det er mest praktisk for skader voldt ved oversvømmelse etter lekkasjer eller brudd på ledninger. En tilhørende kum til vannledningen vil nok ikke være dekket av begrepet «vannledning».

Det må da være det ordinære culpa-ansvaret som gjelder. Det skal en del til før kommunen blir erstatningsansvarlig for hull i veg, men kommuner påtar seg ofte et større ansvar når det gjelder åpne kumlokk. Det vil da også være mer nærliggende å tenke at kommunen har vært uaktsom når et kumlokk er åpent i en ellers godt vedlikeholdt veg. Humper og hull i vegene vil bilistene normalt måtte påregne og tilpasse farten etter, mens åpne kumlokk ikke er noe man kan forvente at bilistene avpasser farten med tanke på.

Ein vasslekasje i eit byggefelt har med stor sansynligheit ført til at beleggingstein i eit tun er vorte øydelagd grunna tele. Lekasjen er kome ved at påkobling/klave er montert feil, og kommunal vassledning har sprekt, og gått lekk. Forsikringsselskapet til privatpersonen er ikkje med på å ta noko kostnad sidan lekkasjen er på kommunen sitt røyr.

Er dette ei sak som kommunen enkelt bør ta kostnadene med? Bør me la privatpersonen ta skadene via forsikringsselskapet, og vurdera eit regresskrav i etterkant?

30.07.2015

Jeg antar at påkobling/klave er det samme som anboringsklammer. Hvis kommunen har vedtatt standard abonnementsvilkår, følger det av disse at anboringklammeret er privat, se pkt 1.3 (figur). Forhold knyttet til påkobling av klammeret vil dermed i utgangspunktet anses som et privat anliggende.

Etter vannressurssloven § 47, 2 ledd bokstav d) er tiltakshaver ansvarlig uten hensyn til skyld. Tiltakshaver er definert i pbl § 23-2 til å være den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av, i dette tilfellet er det huseieren som er ansvarlig for at stikkledningen er feilkoblet på den kommunale hovedledningen.

Kommunen er uten ansvar og utgifter kommunen har hatt i saken kan søkes dekket av den private huseieres ansvarsforsikring. For å kunne utføre arbeider på sanitærinstallasjoner følger det en rekke bestemmelser, herunder abonnemnetsvilkårene tekniske del. Når monteringen er feil er ikke vilkårene i den tekniske delen oppfylt. Her har åpenbart ansvarlig søker utført arbeider som kan bringe han over i et erstatningsansvar.

Kommunen bør med andre ord ikke ta ansvar for denne skaden. Årsaken til skaden er en handling fra abonnentens egen rørlegger. Etter min mening bør kommunen avvise ansvar og henvise skadelidte til å søke regress hos rørlegger, eventuelt dennes ansvarsforsikringsselskap.

Vi har i lengre tid hatt problemer med filler i spillvannsnettet. Dette medfører ekstra utgifter ved stans og utbedring av kloakkpumper/stasjoner. Kan vi kreve utgiftene dekket i de tilfellene vi finner ut hvor fillen kommer fra?

11.08.2016

For at noen skal kunne bli erstatningsansvarlig, må følgende vilkår være oppfylt:
– Skaden må ha påført de(n) skadelidte et økonomisk tap.
– Det må være årsakssammenheng mellom skaden og skadens årsak, eller den skadevoldende handling /unnlatelse.
– Det må foreligge et ansvarsgrunnlag. Her er det flere alternativer, bl.a. avhengig av skadeårsaken.
– Skaden må være påregnelig for skadevolder (de som har forårsaket skaden).

Vær oppmerksom på at skadelidte (dvs. kommunen) må bevise eller sannsynliggjøre skadens årsak og det økonomiske tapet. Det er derfor viktig at dere er nøye med å dokumentere skadene og problemene som dere har og hvilken sammenheng det har med fillene som dere har funnet på avløpsnettet. Ta vare på bilder ev. filmer av avløpsnettet. Dere må også ta vare på dokumenter som dokumenterer utgiftene som dere har i forbindelse med skadene og problemene. Dokumenter også hvordan dere finner frem til kilden til fillene og hva som et årsaken til at disse havner på avløpsnettet.

Når dere har funnet kilden, må dere kontakte kommunens jurist, kommuneadvokaten eller faste advokat som kan hjelpe dere å vurdere om alle vilkårene er oppfylt og ev. skrive et erstatningskrav for dere.

Hvem har kostnadsansvaret når vi må justere kummer i vegen?

Når kumtoppen ligger høyere enn vegbanen mener vi det er vegen som har seget med årene (pga dårlige vegmasser og dårlig komprimerte masser i veg/rundt kum) og ikke kummen som har ”løftet seg”.

Vi mener at kumtopper med flytende ramme er vegeiers ansvar å justere f.eks. ved reasfaltering. Kumtopper av eldre årgang med fast ramme, bør rehabiliteres til flytende ramme der det er behov for justeringer i forhold til vegbanen og ansees derfor å være eier av VA sitt ansvar.

12.08.2016

Ifølge forskrift om ledninger i offentlig veg § 15 tredje ledd er ikke vegmyndigheten ansvarlig for ulemper som ledningsanlegget utsettes for som følge av vegmyndighetens vedlikehold, reparasjons- og utbedringsarbeid. Dersom kummen er en del av «ledningsanlegget» og årsaken til at kumtoppene ligger høyere enn vegen er vegmyndighetens «vedlikehold, reparasjons- og utbedringsarbeid» er vegeier/vegmyndighet uten ansvar.

Videre står det i § 16 at ledningseier er forpliktet til for egen regning å foreta endringer på ledningsanlegg, eller fjerne ledningsanlegget, dersom det er nødvendig av hensyn til veginteressen.

Dersom ingen av disse bestemmelsene dekker situasjonene du beskriver faller man tilbake på de ordinære reglene om at erstatningsansvar hvis skadevolder (vegeier/vegmyndighet) har opptrådt uaktsomt.

En rørlegger ba kommunen om å stenge hovedvannledningen, fordi han skulle skifte en defekt hovedkran på en vannledning i et hus og ikke fant noen stoppekran. En fra kommunen forsøkte å stenge vannet i gata. Rørleggeren kuttet deretter vannledningen, med den følge at vannet sto med fullt trykk inn i huseiers kjeller.

Har kommunen objektivt ansvar for skaden?

Rørleggeren var veldig rask til å kutte ledningen og koble fra hovedkranen, og reiste raskt fra stedet. Kommunens mann klarte å stanse lekkasjen etter 5-10 minutter. Forsikringsselskapet mener at rørleggeren ikke hadde opptrådt uaktsomt.

03.10.2017

Etter vannressursloven § 47 annet ledd bokstav d) er tiltakshaver ansvarlig uten hensyn til skyld for skade fra sine vannledninger. Her må kommunen vurdere om de selv eller rørleggeren var tiltakshaver. Normalt vil eieren være ansvarlig, så her må man vurdere om det var kommunen som eier av hovedledningen som ikke ble avstengt eller huseieren som eier av vannledningen som ble kappet som forårsaket skaden. Hvis man anser skaden som en direkte konsekvens av at hovedledningen ikke ble avstengt, må kommunen anses å være tiltakshaver med et objektivt ansvar for skaden.

Dersom det foreligger et objektivt ansvar for kommunen, kan den vurdere å kreve regress fra rørleggeren, fordi vedkommende har opptrådt uaktsomt. Uaktsomhet forutsetter at rørleggeren har opptrådt uten den omtanke eller forsiktighet som kreves i den aktuelle situasjonen, herunder tatt i betraktning at han/hun har utdanning og yrkeserfaring som rørlegger. her er det relevant å ta stilling til om rørleggeren burde sjekket at vannet faktisk var avstengt, før han kappet ledningen. Hvis rørleggeren kan holdes ansvarlig, vil huseier enten kunne gå rett på vedkommende med sitt erstatningskrav eller kommunen kan kreve regress.

Et lokalt bryggeri har sluppet så store mengder tørr mask på avløpsnettet at dette har tettet rørene fullstendig og medført tilbakeslag på naboeiendommen til bryggeriet. Kan vi kreve erstatning fra bryggeriet?

05.10.2017

Kommunen kan kreve regress fra bryggeriet dersom de har opptrådt uaktsomt (culpa), noe det høres ut som at de har gjort.

Hvis kommunen har vedtatt Standard abonnementsvilkår kan dere vise til punkt 3.14 nest siste avsnitt. Hvis dere har fastsatt påslippskrav etter forurensingsforskriften § 15A-4 eller har en avtale med bryggeriet som dekker dette, kan dere også vise til dette.

Kommunen har opparbeida eit nytt bustadfelt i det som var eit skogsterreng. Kommunen har hatt ansvaret for utbygging av veg, vatn og avløp. Terrenget er relativt bratt, båe eksisterande bustadfelt, og det nye – med det nye feltet på oppsida av det eksisterande. Etter etableringa, har eksisterande bustadfelt meldt inn at dei har fått vesentleg mykje meir overvatn inn på sine eigedomar, og så mykje at fleir ser det som naudsynt å gjere tiltak.

Kvar langt strekker ansvaret seg for oss som utbyggjar av feltet på oversida? Er det vi som skal koste tiltaka for dei eksisterande tomtane?

Det ble særskilt poengtert i den gamle vassdragsloven og i veiledningen til den tidligere byggteknisk forskrift § 15-10 første ledd at «Eieren av nedenforliggende eiendom må påregne vannets naturlige løp over sin grunn». Jeg forstår imidlertid det du skriver dithen at den nye utbyggingen medfører at det nå ledes overvann, utover det naturlige løpet, over grunnen til de eksisterende eiendommene.

Etter plan- og bygningsloven § 27-2  femte ledd skal avledning av grunn- og overvann være sikret før kommunen gir byggetillatelse. Ut fra din beskrivelse tyder det på at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Kommunen som tiltakshaver har ansvaret for at overvannet er håndtert på en tilfredsstillende måte. Kommunen som bygningsmyndighet må sjekke at kravene for byggetillatelse er oppfylt og skal føre tilsyn med at utbyggingen gjennomføres i samsvar med gjeldende krav.

Grannelova § 2 sier at ingen må «ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.» For at kommunen skal bli ansvarlig etter denne bestemmelsen må det være

1. årsakssammenheng mellom utbyggingen og overvannsproblemene,
2. utbyggingen må ha medført en skade eller ulempe og
3. skaden eller ulempen må være urimeleg eller uturvande.

Dette må dere vurdere konkret. Mye tyder på at kommunen som tiltakshaver kan være ansvarlig for å hindre at overvannet fra deres tiltak skaper problemer for den eksisterende bebyggelsen.