Kan grunneieren holdes ansvarlig for forurensning fra et avløpsanlegg når leietakeren/den som eier anlegget ikke tar ansvar?
30.01.2018
Forbudet mot å forurense etter forurensningsloven § 7 retter seg mot alle (ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig…»). Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning skal etter § 2 dekkes av den ansvarlige for forurensningen. Av forarbeidene til § 7 (§ 5 i NOU 1977:11 187) går det frem at det opprinnelig ble foreslått at forbudet mot forurensning skulle gjelde for den som gjør eller setter i verk noe som kan forurense. Tilføyelsen om at også det «å ha» noe som kan medføre forurensningsfare omfattes, kom inn etter forslag fra Miljøverndepartementet i Ot.prp. nr. 11 (1979-80). I følge departementets merknader var tilføyelsen ment å være en utvidelse. Det innebærer at selve eierskapet også er omfattet av forbudet mot å å forurense. Av Rt-2012-944 går det frem at det var tilstrekkelig å eie grunnen som en tidligere fester hadde forurenset, for å bli holdt ansvarlig forurensningen.
Hvem som kan bli erstatningsansvarlig er beskrevet på en litt annen måte i forurensningsloven § 55 enn ordlyden i § 7. Etter § 55 er eier av fast eiendom, gjenstand, anlegg eller virksomhet som volder forurensningsskader ansvarlig dersom eieren også «driver, bruker eller innehar eiendommen m.v». I sin lovkommentar til denne bestemmelsen på Gyldendal Rettsdata skriver Hans Christian Bugge følgende:
«Uttrykket «driver, bruker eller innehar» må i all hovedsak forstås slik at det tilsvarer «ha, gjøre eller sette i verk» i § 7 første ledd. Selv om ordlyden er forskjellig, er det ikke holdepunkter for å anta at lovgiver ønsket å innskrenke kretsen av de som vil kunne bli erstatningsansvarlige i forhold til de som har tiltaksplikt etter loven (og som regel vil måtte betale refusjon etter reglene i kap. 9).»
Særregelen om objektivt ansvar i § 24 a gjelder bare for eieren av avløpsanlegget.