Kommunen har siden 2010 som hovedregel tilkoblet abonnenter til hovedvannledning i samlekummer. Når kommunen rehabiliterer ledningsnettet får mange abonnenter, som følge av praksisendringen, forlenget sin stikkledning langs hovedledningstraseen frem til nærmeste samlekum. Arbeidet bekostes i disse tilfellene av kommunen. I vinter frøs vannet langs hovedledningstraseen for en av disse stikkledningene. Det ble da vurdert som rimelig at kommunen tok ansvaret for å tine ledningen, noe som normalt ikke gjøres på stikkledninger. Vi er usikre på om kommunen har varslingsplikt overfor enkeltabonnentene når vi endrer tilkoblingspunktet fra anboringspunkt til kum.
17.04.2013
Det vil medføre negative konsekvenser for den enkelte ledningseier i form av utvidet vedlikeholdsansvar at kommunen forlenger stikkledningene til en samlekum. Kommunen må ha hjemmel for å kunne gjøre denne type inngrep, eksempelvis i en avtale med abonnenten. Forurensningsloven § 22, 2. ledd gir hjemmel til å kreve omlegging av private avløpsledninger når kommunen foretar en fullstendig utskiftning av sitt ledningsnett. Det finnes imidlertid ikke noen tilsvarende bestemmelse for omlegging (fullstendig utskiftning) av vannledninger. Enkelte kommuner har regulert dette i sine abonnementsvilkår/sanitærreglemet.
Dersom kommunen overtar det utvidede ansvaret for den private stikkledningen, eller det totale eierskapet, slik det ble gjort i Stavanger, kreves det trolig ikke noen slik særskilt hjemmel.
Når det gjelder vannledninger har advokat Skaaraas i et notat til en kommune i 2001 konkludert med at så lenge det eksisterende ledningsnettet er lagt uten at kommunen var forpliktet til det, må kommunen også stå fritt i å nedlegge ledningen. Kommunen kan da også gjøre det mindre, nemlig å overdra til private å eie, drive og vedlikeholde deler av ledningen. Det burde også tilsi at man kan kreve at de private ledningseierne må finne seg i å få en noe lengre stikkledning frem til en omlagt hovedledning. Advokatfirmaet Haavind konkluderte i en betenkning fra 2003 med at det er greit å forlenge en privat ledning, siden beboernes fremtidige ulemper ved å drifte og vedlikeholde et helt nylagt ledningsnett må anses for å være beskjedne, og at økte vedlikeholdskostnader først ville komme langt frem i tid og slik at neddiskontert verdi av disse ulempene vil ha liten betydning. Det ble også sett hen til den praksis som har utviklet seg etter veiloven § 41, der det ikke gis erstatning for fremtidige vedlikeholdskostnader ved økt privat veilengde som følge av omlegging av hovedvei.
Kommunen kan løse dette ved å tilby å utføre og bekoste forlengelsen av den private stikkledningen, men stå fast ved at abonnenten selv har ansvar for drift og vedlikehold av hele den nye stikkledningen. Det er klokt å inngå avtaler med hver enkelt stikkledningseier om eierskap og vedlikeholdsansvar, fremfor å forutsette at dette er greit, siden hjemmelen for dette ikke er klinkende klar. Erfaringsmessig er de aller fleste fornøyd med at kommunen betaler utskiftning av ledningen, mot at de selv får en noe lengre ledning å vedlikeholde.