Velg en side

Overvann

Klimaendringer sammen med flere tette flater har ført til at vi oftere får mer intens avrenning av overvann. Dette har store konsekvenser, særlig for bygninger og  infrastruktur i byer og tettsteder. Uten forbyggende tiltak forventet Overvannsutvalget i sin utredning NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs» at kostnadene ved overvannsskader kan bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner i løpet av de påfølgende 40 årene.

I utredningen gir utvalget en grundig gjennomgang av lovgivningen for overvann. Utvalget foreslo en rekke ulike virkemidler for å gi kommunene bedre rammebetingelser og tilstrekkelige virkemidler for å forebygge overvannsskader, og samtidig utnytte overvann som en ressurs.

De viktigste lovendringer som er gjennomført som en oppfølging av utvalgets forslag er:

  • Fra 1.1.2026 vil overvann være definert i forurensningsloven § 21 som «vann som renner av på overflaten som følge av regn og smeltevann».
  • En ny bokstav i plan- og bygningsloven § 3-1 første ledd bokstav g sier at planer skal ta klimahensyn, herunder gjennom løsninger for utslippsreduksjon, og tilpasning til forventede klimaendringer.
    Dette sikter både til innvirkningen på vannbalansen og andre vannrelaterte miljøforhold. Det kan omfatte vann som ressurs for byutvikling, rekreasjon, helsefremmende tiltak og andre økosystemtjenester og med formål om å redusere  skadepotensialet ved avrenningen.
  • Et tillegg i plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3 fremhever en helhetlig forvaltning av vann som sentral oppgave i planleggingen. Bestemmelsen vil etter endringen kunne dekke både mengde, hastighet og kvalitet på avrenning. Dette kan skje gjennom bestemmelser med tak for tilførsel av overvann til ledningsnettet, om at nye tette flater kompenseres gjennom fordrøyningstiltak, eller at det skal velges permeable dekker i visse områder.
  • Rett til ekspropriasjon til offentlig overvannsanlegg i plan- og bygningsloven § 16-5
  • En ny bokstav d i plan- og bygningsloven § 18-1 første ledd innfører opparbeidelsesplikt for offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av overvann så langt det er vist i planen.
  • En presisering i plan- og bygningsloven § 18-2 som innebærer at det går direkte frem av ordlyden at kommunen kan sette som vilkår at «felles anlegg for disponering og avledning av overvann» skal erverves, sikres og opparbeides.
  • Ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 28-10 med krav til håndtering av overvann ved tiltak.
  • Ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 31-14 som gir kommunen et verkemiddel til å håndtere overvann fra helt eller delvis utbygde eiendommer. Formålet  er å ivareta helse og sikkerhet til personar, og å unngå tap av materielle verdiar som følge av ukontrollert avrenning av overvann.
  • Fra 1.1.2026 iverksettes en ny bestemmelse i forurensningsloven § 22a som gir kommunen hjemmel til å kreve frakobling og fordrøyning av overvann som er koblet på kommunalt avløpsanlegg, samt gi pålegg om tiltak for å håndtere overvannet som kobles fra det kommunale avløpsanlegget eller fordrøyes før det slippes på det kommunale avløpsanlegget. Paragrafen er dels en videreføring av forurensningsloven § 22 andre ledd og forurensningsloven § 23, og dels ny for det som gjelder adgangen til å pålegge fordrøyning og tiltak for å håndtere overvannet som kobles fra eller fordrøyes.