Flere hyttebutikker og leverandører av hytteløsninger gir uklar informasjon om hva som er søknadspliktig for hytter. Ifølge forurensningslovgivningen krever alle avløpsutslipp i utgangspunktet tillatelse.

• Alle toalettløsninger med vannklosett er søknadspliktig. Dette gjelder også der toaletter forsynes med vann fra mindre sisterne/vanntank. Det gjelder uansett om det er innlagt vann i hytta eller ikke. Det gjelder også dersom vannet ledes til tett tank eller der restoverskudd av urin føres til terreng.
  
• Gråvann (vann fra vask og dusj) alene i små mengder krever ikke søknad. Det forutsettes at vannet bæres inn til mindre oppbevaringstank. Hvis vannet ledes inn i huset via hageslanger, tankbil, brønn, takrenne eller rør/ledning kreves det utslippstillatelse. Forurensningsforskriften gir ikke et helt klart svar på hvor grensen går utover dette, men ifølge Miljødirektoratet er 25 liters dunk innomhus en skjønnsmessig grense. Vann som bæres inn til en stk tank på inntil 25 liter regnes ikke som innlagt vann. Hvis vann bæres inn til større tanker/cisterner over 25 liter vil det defineres som innlagt vann, som krever utslippstillatelse.
  
• Biologiske toalett og andre toalettløsninger uten noen form for bruk av vann krever ikke søknad. Dette gjelder også vannfri biodo der restutslipp/overskuddsvæske av urin fra biodoen ledes til terreng.
  
• Utedo krever normalt ikke tillatelse. Det kan likevel skje at utedoens plassering og/eller bruk i kombinasjon med eksisterende bebyggelse, brønner, naturtyper eller andre brukerinteresser, gjør at utedoen må endres eller fjernes.
  
• Forbrenningstoaletter krever ikke utslippstillatelse.
  

Er du i tvil om du kan legge inn vann på fritidsboligen din, ta kontakt med kommunen.

Viser det seg at gråvannet fører til nevneverdig skade eller ulempe, kan det kreves opprydding i forholdene og det kan kreves søknad på et senere tidspunkt, helt uavhengig av mengder, tanker og ledninger.

Utslipp uten krav til søknad kan likevel bli i strid med forurensningsloven dersom det skjer i et omfang som kan føre til nevneverdig skade eller ulempe for helse og miljø, for eksempel ved at det er flere brukere av samme toalettløsning med utslipp til en sårbar resipient, nær drikkevannskilder eller badevann.  I slike situasjoner kan du om nødvendig bli pålagt å rydde opp i forholdene.

Mange kommuner har egne bestemmelser om fritidsboliger i kommuneplanen. Planen kan gjelde for hele eller deler av kommunen. I tillegg er det ofte bestemmelser om vann og avløp for hytteområder i reguleringsplanen. Det er du som hytteeier som må finne ut hvilke krav som gjelder der hvor du har hytte. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon om dette.

Din oppgave i forbindelse med søknadene for renseanlegget er å skaffe et foretak med god nok fagkompetanse, som kan hjelpe deg med undersøkelser, valg av anlegg og utarbeidelse av søknadsdokumentasjon.

Fordi det er krav til kompetanse hos den som skal utarbeide søknaden, kan du ikke lage søknadsdokumentasjonen selv, med mindre du arbeider med prosjektering av avløpsrenseanlegg til daglig, eller har særskilt kompetanse om dette.

Du må svare på spørsmålene foretaket trenger. Eksempelvis vil de trenge:

• Opplysninger om hvor mange mennesker som skal bruke anlegget. Du bør både fortelle om hverdagen og når storfamilien er på besøk. Hvor mange sengeplasser som er i huset er også nyttig informasjon, for å komme frem til riktig valg av anlegg.

• Opplysninger om drikkevannskilder (din egen og naboenes).
  
• Tinglyst avtale med nabo(er) dersom anlegget ikke skal plasseres på egen eiendom.
  
• Dine ønsker og behov, særlig basert på krav til drift og vedlikehold.
  

Du kan også bidra med å varsle naboene selv. Det er krav til hvem som skal varsles og hvilken informasjon som skal gis, som du kan få fra foretaket som hjelper deg. Liste over hvem som skal varsles bør du også få fra foretaket som hjelper deg. Dette fordi det er snakk om forurensning, som vi ikke nødvendigvis kan se eller lukte, kan nabolista bli lenger enn ved en tradisjonell byggesak. For byggesaker gjelder ikke fireukersfristen dersom du får skriftlig samtykke (ikke sender rekommandert). Det finnes ingen tilsvarende bestemmelse i forurensningsforskriften. Derfor må vi forholde oss til fire ukers varslingsfrist.

Du kan også utarbeide avtale med nabo(er) for å få tinglyst avtale på plass, dersom anlegget ikke skal plasseres inne på din tomt. Det finnes mal for opparbeidelse av ledning over annen manns grunn her.

Skal du etablere et anlegg sammen med andre kan du også selv utarbeide og inngå skriftlig avtale som regulerer bruk, drift og vedlikehold for fellesanlegget.

Av og til er det behov for å søke om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Søknaden blir raskere behandlet hvis dette er på plass før søknad om utslippstillatelse og byggetillatelse sendes inn. Søke om dispensasjon kan du gjøre selv hvis du vil.

Les mer om saksbehandlingstid, mulig samarbeid med naboer og mer i brosjyren Utbedre ditt private avløpsanlegg.

Som huseier må du følge reglene som staten (forurensningsloven og forurensningsforskriften) og kommunen (arealplaner, lokale forskrifter og retningslinjer for saksbehandling) har bestemt. De statlige kravene er overordnede, og setter krav til hvor mye forurensning som kan slippes ut, krav til lukt, krav til kompetanse med mer. Mange kommuner har erstattet en del av de sentrale kravene med lokale forskrifter eller retningslinjer. De lokale bestemmelsene er laget for å ivareta viktige, lokale utfordringer. Typisk vil dette skyldes dårlig vannkvalitet, beskyttelse av drikkevannskilde, ivaretagelse av badeplass, naturmangfold og kulturminner. Hvilke regler som gjelder i din kommune vil påvirke dine valgmuligheter.

Det stilles krav til bruk av fagkyndige foretak for å endre, rehabilitere eller bygge nye avløpsanlegg. Det første du må gjøre er derfor å ta kontakt med en fagkyndig person, som hjelper deg å vurdere hvilke renseløsninger som er aktuelle. Det finnes ingen «godkjenningsliste» eller oversikter over hvem som er fagkyndige. Du må rett og slett spørre det firmaet du vil bruke om de har god kompetanse på avløpsrensing. Når anleggsløsningen er valgt, må anlegget detaljprosjekteres av et fagkyndig firma. Det er bestemmelsene i forurensningsforskriften og lokale krav som avgjør plassering, størrelse og utforming av den valgte renseløsningen.

Basert på utslippssøknaden er det kommunen som forurensningsmyndighet, som bestemmer hva og hvordan du får lov å slippe ut avløpsvann fra boligen. Dette beskrives i utslippstillatelsen.

Du trenger en fagperson til å hjelpe deg med å innfri utslippstillatelsen med tilhørende vilkår. Ditt forhold til denne servicepersonen reguleres i en serviceavtale. Du står fritt til å inngå avtale med et selvvalgt fagkyndig foretak. Avtalen du gjør, er en privatrettslig avtale mellom deg og foretaket som gjennomfører servicen.

• Det er viktig at du undersøker om foretaket har kompetanse til å ta på seg en slik jobb. Spør hva slags bakgrunn de har for å ta på seg oppgaven og be om å få se dokumentasjon på kompetansen.
  

• Det arbeides med å få på plass en sertifisering av servicepersonell, slik at det blir enklere for huseiere å finne frem til personer som har tilstrekkelig kompetanse. Enn så lenge kan man ta kontakt med et foretak som har spesialisert seg på drift av den typen avløpsanlegg du har kjøpt; en rørlegger, en entreprenør, det foretaket du kjøper anlegget av, eller andre foretak som har tilegnet seg slik kompetanse. Du kan også spørre de fagpersonene som har planlagt og bygget anlegget ditt om de kjenner noen som er flinke.
  

Alle serviceavtaler bør regulere:

• Hvem som er eier og hvem som er serviceleverandør.
  
• Hvor mange ordinære servicebesøk som skal gjennomføres hvert år for den aktuelle anleggstype og modell.
  
• At begge avtaleparter setter seg godt inn i utslippstillatelsen med tilhørende vilkår.
  
• Begge avtaleparters forhold til hhv brukerveiledning og drift- og vedlikeholdsmanual.
  

• Hva serviceforetaket har ansvar for:
  

• Bedriften skal til enhver tid benytte servicepersoner med tilstrekkelig kompetanse og skal ha et oppdatert bedriftssystem for serviceordningen, som brukes til å sikre en tilfredsstillende serviceordning.
• Gi huseier nødvendig opplæring i bruk av anlegget, som et supplement til opplæringen som gis ved installasjon og info i bruksanvisningen som følger anlegget.
• Gjennomføre nødvendig drift og vedlikehold ved hvert servicebesøk. Med nødvendig drift menes fullstendig og punktvis oppfølging av anlegget i samsvar med produsentens drift- og vedlikeholdsmanual. Her bør minimum fremgå:

• Vedlikeholdsprogram som beskriver frekvenser for ulike drifts- og vedlikeholds-operasjoner.
• Driftsrutiner for drift ved lengre opphold i belastningen til anlegget
• Alarmer, feilsøking og utbedring av feil
• Beskrivelse av kritiske komponenter og anbefalt utskiftingsintervall
• Detaljerte prosedyrer for drifts- og vedlikeholds-operasjoner
• Kontrollere status for siste slamtømming og vurdere behov for tømming
• Prøvetakingsprosedyre
• Beskrivelse av relevante forhold knyttet til HMS

• Ta imot og behandle automatisk overførte alarmer.
• Tilby beredskapsordning med oppmøte innen 24 timer (ukedager) og 36 timer (helg/høytid). Dette gjelder ved utløste alarmer, eller ved oppringning fra anleggseier.
• Bestille slamtømming ved behov.
• Utbedre feil dersom komponenter er defekt. Huseier garanteres gjennom serviceavtalene at servicefirmaet har med seg reservedeler for den aktuelle anleggstypen. For reservedeler som normalt ikke skiftes ut, eller som skiftes sjelden, holder det at foretaket har disse på lager.
• Opprette avviksmelding dersom et anlegg forlates uten at det fungerer tilfredsstillende.
• Utrede årsak til overskridelse av utslippskrav eller funksjonssvikt.
• Foreta ekstra service(er) utover kontraktsfestet minimumsantall for å sikre at anlegget funger tilfredsstillende dersom det oppstår særskilte driftsutfordringer, etter nærmere avtale med huseier.
• Rekvirere ytterligere kompetanse for å diagnostisere alvorlige/kompliserte driftsproblemer (f.eks. korrespondanse med produsent/prosessansvarlig hos leverandør) dersom service ikke klarer å få anlegget i samsvar med gitt utslippstillatelse og ytelser som lovet i salgskontr
• Rapportere fortløpende til huseier. Huseier skal ha kopi av alle servicerapporter. Huseier skal gjøres oppmerksom på alle avvik. Dersom serviceforetaket forlater et anlegg uten at det anlegget fungerer optimalt, skal huseier varsles særskilt om dette.
• Rapportere særskilt til huseier og kommunen dersom utslippstillatelsen med tilhørende vilkår ikke innfris gjennom ordinær drift og dersom kartlegging/feilsøking ikke har ført frem.
• Utveksle data og erfaringer om anlegget til kommunen fortløpende, dersom det er forhold som krever handling fra kommunens side, slik som fremkommelighet til kum, manglende betaling av serviceavgift og lignende.
• Rapportere årlig til kommunen. For minirenseanlegg skal rapporten som et minimum være i henhold til mal for rapportering av service i standardisert rapporteringsskjema. Øvrige anleggstyper rapporteres ved hjelp av serviceforetakets egne sjekklister og beskrivelser.
  

• Hva huseier har ansvar for:
  

• Følge brukerveiledningen.
• Være nøye med hva som tilføres avløpsanlegget.
• Følge med på alarmer.
• Varsle service når alarmen går eller det oppstår noe unormal (unormal drift, funksjonssvikt).
• At belastning i antall pe samsvarer med utslippstillatelsen.
• At eventuelle vilkår i utslippstillatelsen innfris.
• Dialog med kommunen dersom det oppstår forhold som er på kanten av, eller i strid med utslippstillatelsen.
• Sørge for at anlegget er tilgjengelig for service og slamtømmebil til enhver tid.
• Betale for service, kjemikalier, nødvendige utbytting av slitedeler og ekstraordinær service
• Betale for slamtømming.

Det er utslippstillatelsen som forteller deg hva som er lov og hva som ikke er lov. Vær oppmerksom på at det kan stå andre ting i utslippstillatelsen enn det du søkte om. Det er derfor viktig at du leser hele tillatelsen og forstår det som står der.

Utslippstillatelsen kan stille vilkår om blant annet:

• Hvor mange mennesker og bygninger du har lov å slippe ut avløpsvann fra.
  Du har tillatelse til å slippe ut forurensninger fra et begrenset antall personer. Det kan være behov for å revidere utslippstillatelsen din dersom flere personer tilknyttes huset. Ta kontakt med kommunen dersom det blir endringer. Har du utleieleilighet/hybel eller lignende, må det også være omfattet av utslippstillatelsen.
  
• Hvilken type avløpsanlegg du kan etablere, hvor og hvordan.
  Kommunen baserer sine vurderinger på søknaden som er utarbeidet av foretaket som hjelper deg, men det er kommunen som forurensningsmyndighet som avgjør hvilket anlegg du skal ha, hvor det skal plasseres om utslippet kan ledes til grunnen eller bekk med mer.
  
• Slamtømming.
  Det er stor variasjon i behov for antall slamtømminger mellom ulike anleggstyper. Noen tømmes sjelden, mens andre tømmes ofte. Endringer i bruksmønster eller belastning kan endre behovet for slamtømming etter at utslippstillatelse er gitt. Eksempelvis kan noen flytte inn eller ut av boligen, eller det kan knyttes til en ekstra boenhet. I slike tilfeller må det foretaket du har servicekontrakt med ha beskjed, slik at de kan tilpasse serviceintervallet. Kommunen må også ha beskjed, slik at riktig slamtømmeintervall kan fastsettes. Er det vesentlig økning i belastningen kan det også være søknadspliktig.
  
• Drift og vedlikehold.
  Det er ofte vilkår om drift og vedlikehold i utslippstillatelsen. Det er viktig at huseieren følger vilkåret. Riktig drift og vedlikehold kan spare deg for kostnader til drift og slamtømming. Det bidrar også til at anlegget ditt lever lengst mulig.
  
• Sikring av lokk.
  Det er huseiers ansvar å sørge for at alle lokk på kummer og tanker er sikret til enhver tid, for å unngå at mennesker og dyr får tilgang til, eller ved et uhell faller ned i kummen. Dette er et krav i plan- og bygningsloven, som gjelder selv om det eventuelt ikke er nevnt som et vilkår i utslippstillatelsen.
  

• Tilgjengelighet til kum.
  Både den som skal føre service, den som skal tømme anlegget for slam og kommunen som tilsynsmyndighet skal ha fri tilgang til anlegget. Det er nokså vanlig å omtale dette i utslippstillatelsen. Dette betyr at det må være en egnet vei frem til anlegget (kurvatur, stigning og høyde) som er brøytet vinterstid. Det betyr også at det ikke må være plassert bygninger, terrasse, platting, blomsterurner eller annet over kumlokkene. Du får vanligvis ikke forvarsel før service, slamtømming eller kommunen kommer. Lokkene må derfor være tilgjengelige til enhver tid.
  
• Sanering av gamle kummer, frostsikring, serviceavtale, drensvann og overvann, krav til prøvetaking med mer
  

Hvis det oppstår problemer med anlegget etter igangkjøring må du som huseier ta kontakt med serviceforetaket for å få kartlagt problemet. Dersom det ikke er inngått avtale med serviceforetak må annet fagkyndig foretak kontaktes. Dersom det er feil som skyldes feil i leveransen av anlegget, må leverandøren kontaktes. Ved anlegg som er nyere enn fem år, og hvor det er vesentlige feil eller mangler ved anlegget forøvrig (der årsaken ligger hos prosjekterende eller utførende), bør huseier gå i dialog med kommunen. Kommunen kan i disse tilfellene følge opp ansvarlig foretak.

Som ansvarlig anleggseier er din innsats viktig for å sikre anlegget lengre levetid, optimal renseeffekt og sikker drift:

• Sett deg inn i utslippstillatelsen fra kommunen. Her framgår relevant informasjon og vilkår som gjelder for ditt anlegg.
  
• Sett deg inn i hele anlegget, ikke bare renseenheten (ledningsnett, slamavskiller, renseenhet, stakekum, prøvekum, utslippsanordning mm).
  
• Sett deg inn i når det vil være behov for å søke endring i utslippstillatelsen.
  
• Ha kjennskap til og sørg for at anlegget driftes og vedlikeholdes slik at det fungerer forskriftsmessig og i samsvar med dine forpliktelser i utslippstillatelsen og serviceavtalen.
  
• Sett deg inn i eventuelle særskilte behov som må ivaretas for ulike sesonger, som vårpuss eller vinterstenging.
  
• Gi tømmefirma, servicefirma og representant fra kommunen adgang til anlegget.
  
• Sørg for at tømming og service blir utført regelmessig (dette kan være regulert i utslippstillatelse og serviceavtale).
  
• Følg opp eventuelle tilbakemeldinger fra tømmefirma, servicepersonell eller kommunen. Sørg for å få dokumentasjon på utbedringer som gjøres.
  
• Sikre alle lokk på en tilfredsstillende måte.
  
• Overfør rettigheter og plikter (utslippstillatelsen) til ny eier ved salg av eiendom.
  
• Sørg for å ha relevant dokumentasjon om anlegget ved tilsyn fra kommunen.
  
• Sørg for skriftlig og tinglyst avtale for fellesanlegg og anlegg på annen manns grunn.
  

Lag deg gjerne en oversikt (logg) hvor du samler alle opplysninger om anlegget (kopi av servicedokumenter, kjøp av kjemikalier, tømming av slam, kjøp av deler, dokumentasjon om utbedringer med mer).

Vær obs på hva du heller i vasken eller toalettet!

• Bruk bare miljømerkede vaskemidler– se etter Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i Norden og EUs miljømerke Blomsten.
  
• Bruk rist over sluk i oppvaskkummen.
  
• Ikke hell matrester eller kaffegrut i vasken.
  
• Ikke bruk kjemiske avløpsåpnere som for eksempel «Plumbo» når avløpet er tett. Bruk heller kokende vann eller mekanisk rengjøring.
  
• Ikke hell olje, løsemidler eller flytende fett i avløpet.
  
• Ikke bruk antibakterielle såpeprodukter eller blekemidler som inneholder klor. Det dreper bakteriene i renseanlegget. Dette er spesielt viktig for deg som har minirenseanlegg.
  
• Ikke kast hår, bleier, bind, våtservietter eller Q-tips i toalettet. Det kan føre til tilstopping og problemer.
  
• Reparer kraner og toalettsisterner som lekker.
  
• Har du tett tank eller minirenseanlegg er det lurt å bruke vannbesparende dusjhoder og toaletter. Det reduserer både bruk av kjemikalier og strømforbruket i renseanlegget. For deg som har tett tank vil dette også redusere kostnadene til slamtømming vesentlig.